Kjærlighet og drama blant tatere og fastboende på slutten av 1800-tallet

Det er olsok, og ved Mjøsa samles folk til fest. Anna er 18 år, vakker og sensuell, og når Nikolai byr henne opp til dans, våkner lidenskapen. Gulvet skjelver, hjerter banker i takt, ilden brenner i bålet og blodet. Mange øyne følger den vakre taterjenta. Planer er lagt, ikke alle av det gode. Annas skjebne er beseglet, men hun tar opp kampen for sin framtid.

– Kom du, Anna. Jeg skal ikke røre deg. Fjell-Niels’ stemme var blitt innsmigrende.
Hun skulle til å  svare da tonene fra en munnharpe kom med den svake brisen. Hun visste ikke om andre enn Nikolai som kunne spille slik.
Fjell-Niels’ øyne var fylt av ondskap da han reiste seg. – Jeg er ikke ferdig med deg, Anna!
– Men Nikolai og jeg skal gifte oss!
Fjell-Niels så hånlig på henne. – Det ekteskapet er dømt til å gå i hundene, sa han krast før han forsvant inn i skogen.

Den første innvandrerbølgen kom til Norden for ca. 500 år siden. I Norge ble de kalt tatere. Nesten overalt er de blitt møtt med forfølgelse og undertrykkelse fra store deler av majoritetsbefolkningen. Til tider har mistenksomhet, hat, forakt og fordommer ført til bestialske overgrep, slik som i middelalderen, under 2. verdenskrig og etter. Romanifolket er verdens største etniske gruppe uten eget hjemland.
Romanifolket forlot det nordvestlige India for ca.1000 år siden. Ulike vandringsruter førte over tid til forskjellig påvirkning og utvikling av deres egenart. Det er grunnen til at romanifolket ikke er en homogen gruppe, men har forskjellige språk/dialekter og varierende kulturuttrykk. Den første innvandrerbølgen kom til Norden for ca. 500 år siden. I Norge ble de kalt tatere. Nesten overalt er de blitt møtt med forfølgelse og undertrykkelse fra store deler av majoritetsbefolkningen. Til tider har mistenksomhet, hat, forakt og fordommer ført til bestialske overgrep, slik som i middelalderen, under 2. verdenskrig og etter. Dette stiller romanifolket i samme kategori som jødene. Romanifolket er verdens største etniske gruppe uten eget hjemland. De ble først anerkjent som nasjonal minoritet i 1998.

Bakerst i hver bok er det trykket en tatersangtekst. De første 23 bøkene var det Lasse Johansen som sørget for tekstene. Fra og med Flammedans nr.24 er det trykket tekster av Bussi Hilmar Karlsen Rosenberg. Når første boka kom ut ble det også laget en filmtrailer, og den kan du se her.

Serien er skrevet av Jane Mysen og illustrert av Anders Kvåle Rue. Den første boka ble utgitt i 2005 og de tjuefire første bøkene ble utgitt av Damm Forlag, deretter er bøkene utgitt av Cappelen Damm. Det er ukjent hvor lang serien blir.

Jane Mysen er født 2. mars 1960. Hun er oppvokst i tettstedet Harestua lengst syd i Oppland. Hun var en av fem i søskenflokken. Hun hadde allerede som lita jenta et stort hjerte for firbeinte, og hadde kaniner, hunder og katter. Hun er nå bosatt på Roa på Hadeland, med tre døtre og mange husdyr.
Allerede som 13åring fikk hun antatt sin første novelle, i Romantikk, og honoraret var kr 50,-. Hun har opp igjennom årene skrevet mye for ukespressen og debuterte i 2003 med serien Utvalgt av gudene som ble på 30 bøker. Deretter utvag hun Barn under månen, som ble på 15 bøker. Hun skriver nå på Flammedans, som hun også vant Damms manuskonkurranse med i 2004. Hun skriver nå på heltid og har tidligere jobbet 11 år i postverket.
Om sin tid på skolen sier hun: “Jeg har alltid vært glad i skolen, og mitt beste fag var norsk. Jeg har alltid likt å lese og skrive, og fra jeg lærte å lage ord ut av bokstaver, skrev jeg dagbøker. Mens andre stønnet over stiloppgavene, jublet jeg, og skrivebøkene var ikke tykke nok for alt jeg hadde å fortelle. I feriene syklet jeg ofte til skolen og kikket lengselsfullt inn gjennom vinduene. Jeg elsket gymtimene, og i fritiden fortsatte aktivitetene: håndball, orientering og skigåing. Da jeg var ferdig på ungdomsskolen, begynte jeg på handelsskolen. Først da forsto jeg hvorfor jeg var så glad i skolen. Savnet etter de gamle klassekameratene ble så stort at jeg sluttet etter tre måneder.”