Lesertanker om Krøniken om Ylva Alm

Nå er første bok i en ny serie lest ut. Denne gangen er det Krøniken om Ylva Alm som har holdt meg med selskap. Serien vant jeg på gratislodd under boktreffet i Trondheim i begynnelsen av august! Nå ligger bok to klar på nattbordet til kvelden senker seg, men først noen tanker om den første boken. Det er alltid like spennende med slike førstebøker! Legger den igjen nok tråder til at jeg vil følge med for å finne ut hvordan veven blir?

Det første som må påpekes ved denne serien er hvor utrolig fornøyelig det er at forfatter og illustratør er en og samme person! Det har ikke skjedd før.. Mens jeg leste satt jeg ofte og tittet på forsiden. Når kjolen ble beskrevet, måtte jeg se ekstra nøye på den. Det sammen med amuletten og gården man skimter i bakgrunn. For på denne serien VET man at det man leser faktisk er det man ser – utrolig gøy!

Så til innholdet bak den vakre forsiden; jeg var fanget etter kapittel to! Prologen tar oss med tilbake til vårmåneden mai i herrens år 1700. En ung heks og hennes mor er fanget. Den yngste rømmer fra fangenskap for å finne igjen sin datter, og sin mors lille datter. Da knektene og lensmannen igjen fanger heksen har de måttet gå forbi to barnelik…

Allerede her er de første trådene kastet ut, og det blir ikke færre av dem etter hvert som sidene blir lest. Ylva Alm står for meg som en ung kvinne som nok ville hatt det bedre et annet sted enn en vakker herregård. Hun har omsorg for dyrene rundt seg, omtanke for mennesker på tvers av herkomst og titler. Hun ser det beste i mennesker, og er nok kanskje litt naiv og godtroende. Men hun har uten tvil evnen til å stå opp for seg, og er aldri redd for å ta i ett tak og bryr seg tilsynelatende fint lite om hva andre mener om seg. Vakre kjoler, pudder i ansiktet og høye parykker er jeg sikker på at hun hadde byttet bort mot fuglene sang over trekronene i fri galopp.

Aksel er en vakker og spennende mann. Allerede fra første side kunne jeg kjenne på sympatien for ham, og ikke lenge etterpå var jeg fanget. Å høre hverdagen fortalt med hans stemme, og få innblikk i tankene hans gjør at jeg raskt kjenner jeg liker ham. Han er klok, djerv og kanskje litt dyrisk også. Ikke fritt for at jeg i løpet av boka fikk noen assosiasjoner til første boken i Isfolket, spesielt møtet mellom Ylva og Aksel bak Bjergvin, sett opp mot Silje og Tengels møte i en skogshytte..

Boken ble lest ut i løpet av ett lite døgn, i de små ledige stundene en har. De siste kapitlene gikk i ett, da klarte jeg ikke legge fra meg boken. Så når siste side var lest ut satt jeg igjen med enn smil om munnen. For her var det mange gode tråder å kunne nøste opp i. Jeg elsker å pønske på disse, spinne videre på dem og kose meg med å se hvordan valg kan påvirke serien. Og ikke minst elsker jeg det når forfatteren tar meg på sengen og viser hvor lite jeg egentlig har forstått! Og da tenker jeg blant annet på det hemmelige sovekammeret – for der var jeg sikker på at fruen i huset hadde tilbrakt tid – så hvor feil kan man ikke ta..

Og til de andre løse trådene som får meg til lengte etter kvelden og bok to. Hvem er egentlig Ylva Alm og hva han hun ha til felles med heksen som ble brent på bålet for femten år siden? Hvordan kommer den gode Aksel inn i bildet, og hva med hans klokhet, kunnskaper og sinnelag? Hva skal Ylva ta seg til nå, med tanke på det uventende frieriet? Hvordan blir det for Silje nå? Og har Aksel virkelig reist?

Persongalleriet er godt og byr på mange spennende personer å bli kjent med. Skildringene av snøen og det kalde været gjorde at jeg trakk teppet tettere omkring meg. Dialogene følt uanstrengt og naturlig, og det er noe av det viktigste for meg. Det må være virkelig – og det er Ylva og hennes univers. Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Annonse

2 Comments

  1. Åh, du har så mye leseglede fremover i serien ? savner Ylva og alle de andre i serien enda ? kos deg videre med serien ?

  2. Jeg holder også på med denne serien. Er på bok 16 og gleder meg over hvert lite øyeblikk jeg kan lese. Hver bok er fantastisk og du går igjennom glede, sorg, irritasjon m.m. Ida skriver på en sååå bra måte at du lever deg skikkelig inn i handlingen. God lesing videre….?

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.