Forfatterintervju med Øystein Antonsen

Denne gangen har jeg sendt spørsmål til Øystein Antonsen som skriver på sin debutserie, Rederiet. Rederiet ble lansert i 2016, og jeg var heldig som fikk reise på min første lanseringsfest da de hadde lanseringsfest for Rederiet  😉  Det var utrolig kjekt å få oppleve den lanseringen. Jeg reiste til Arendal for moro med min mor, og jeg ble i grunnen en representant for både bloggen min og romanseriegruppa mi den kvelden. Samtalene med forfatterne Øystein og Salmund, forlagsfolkene Astrid og Mariann og de andre leserne som var der den kvelden, ga nok interessen min for romanseriene en ekstra dytt 😀

“Fra lanseringsfesten av Rederiet. F.v: Mariann Fredin, redaktør, forfatteren selv, Salmund Kyvik, forfatterkollega og Astrid Sømoen, salgs- og markedssjef i Bladkompaniet.”

Jeg husker godt hva jeg skrev da jeg skrev en anmeldelse av Rederiet på min blogg “Mimsdal” :
“Den første boka starter med et brak. Jeg satt med en skive i hånda og skulle til å tygge over den da jeg åpnet boka. Allerede på første side, i prologen, mistet jeg nesten pusten, og jeg ble virvlet inn i den spennende verden Øystein har skapt. Når prologen var ferdig, hadde jeg fortsatt ikke tygget over skiva.”

Rederiet er en veldig bra serie, og hvis du ikke har begynt å lese den enda, så kan kanskje disse spørsmålene jeg sendte Øystein, overbevise deg om at den burde leses? 😉

1. Fortell med egne ord hva Rederiet handler om.
Rederiet handler om de vanskelige tidene som skyllet innover Sørlandet utover 1890-tallet. Seilskutene var i ferd med å bli utmanøvrert av dampskipene, og for Flosta, hvor handlingen i Rederiet foregår, representerte dette store utfordringer. Vi følger ulike sterke kvinner og deres utfordringer enten det dreier seg om å drive et rederi eller en privatskole.


2. Du er jo debutforfatter, som er ute med din første serie nå. Fortell litt om hva du tenkte da du fikk beskjed om at Rederiet skulle bli en realitet i bokhyller.
Slikt glemmer man ikke. Jeg ble faktisk vekket av at forlaget ringte. Det var nok ikke det at de ringte tidlig, men heller det at jeg sov lenge den dagen. Du kan si at det var litt av en måte å bli vekket på. Det var på mange måter drømmen som gikk i oppfyllelse. Jeg har hatt lyst til å bli forfatter helt siden jeg skrev den første stilen om hummerfisket på barneskolen. Det var en fantastisk følelse, og det er en drøm å få jobbe med alle de flinke folkene i Bladkompaniet. I tillegg har jeg fått mange gode forfatterkolleger som jeg setter veldig pris på. Vi har blitt en fin gjeng som heier på hverandre. Nettopp fordi forfatteryrket kan være litt ensomt, er samhold viktig.

“Det er viktig med gode kolleger. Her er jeg sammen med Dorthe Erichsen og Kaja Nylund på lanseringsfesten for Nattlys.”


3.  Hvorfor valgte du å skrive en romanserie, og ikke f. Eks en roman på bare ei bok?
Rederiet begynte som en enkeltstående kriminalroman, men en god venn anbefalte meg å heller prøve å skrive den som en romanserie, noe jeg selvsagt aldri hadde gjort før, men jeg synes det hørtes spennende ut. Hadde det ikke vært for ham er det ikke sikkert Rederiet hadde blitt til.
Jeg har alltid vært veldig interessert i historie, og det hjalp selvsagt, for det krever mye research når man skal skive en historisk romanserie. Nå er jeg sjeleglad for at jeg valgte å gjøre det, og ikke minst er jeg takknemlig for at Bladkompaniet valgte å satse på meg. Uten redaktørenes kyndige hjelp hadde aldri resultatet blitt så bra som det er blitt.

4. Kan jo ikke unngå å nevne at du er en mannlig forfatter i et miljø hvor jeg tror det er trygt å si at mesteparten av leserne er kvinner. Var dette noe du var litt bekymret for da du skulle utgi serie? Eller tenkte/tenker du at det ikke er særlig forskjell på hva en mannlig forfatter skriver, og en kvinnelig forfatter skriver? 🙂
Jeg har tenkt mye på det, men det føltes helt naturlig å gjøre det. I denne sjangeren finnes det menn som skriver under pseudonym, men for meg var aldri det et tema. Jeg tror heller ikke at forskjellene er så store om det er en mann eller kvinne som skriver. Kunsten er å leve seg inn i det man gjør, og tilbakemeldingene jeg har fått er overveldende. For øvrig har jeg erfart at jeg har en del mannlige lesere også, og det er moro. Romanserier er i bunn og grunn for alle, siden de forskjellige forfatterne er flinke til å mikse ulike sjangre.

5. Og hvordan klarer du som mann, å sette deg inn i flere hovedkarakterer som er kvinner? Har du noen i livet ditt som du bruker som inspirasjon til de forskjellige hovedkarakterene du skriver om?
Det har egentlig falt ganske så naturlig, men igjen, det krever at man virkelig brenner for det man gjør og lever seg inn i det. Å skrive en romanserie er ekstremsport som krever hard jobbing over tid. Jeg kan vel ikke si at jeg har en spesifikk person som inspirasjon. Det er heller et resultat av mennesker man har møtt, og opplevelser man har hatt. Generelt plukker jeg nok opp noe her og der. Heldigvis har tilbakemeldingene vært gode, og jeg tror ikke de kvinnelige leserne tenker så mye på at det faktisk er en mann som har skrevet det, selv om det ikke alltid er bare bare å være inne i hodet på en gjeng kvinnfolk, men Marie, Louise og Ellinor må sannelig se å oppføre seg. Det er tross alt jeg som bestemmer skjebnen deres.

6. Hva er din største inspirasjon når du skriver? Hva får ideene til å flomme, og fingrene til å fyke over tastaturet?
Et utrolig vanskelig spørsmål. Livet i seg selv er nok den beste inspirasjonen. Hjernen jobber hele døgnet, og ideer kan komme hvor som helst og når som helst. Kaffe og musikk er dog viktig. Det går fort et par kanner om dagen, og jeg skriver nesten utelukkende med musikk på øret. Ellers har jeg oppdaget gleden ved å trene. Det er ingen tvil om at forfatteryrket er veldig stillesittende, og jeg merket at formen ikke akkurat ble bedre av å sitte timevis foran skjermen, så jeg bestemte meg for at noe måtte gjøres. Nå har jeg gått ned 25 kilo på åtte måneder, og klarer faktisk å skrive mye mer enn før, så du kan si at trening også er inspirasjon.

Kaffe og musikk er viktig

7. Hvordan jobber du før du setter deg ned og skriver ned nye ideer? Har du alltid med en notatblokk og noterer ting du kommer på i hverdagen, eller fordyper du deg i noen bygdebøker/historiebøker for å få ideer?
Ofte kommer ideene av seg selv. Står jeg fast eller det går litt trått, pleier jeg å si at jeg ikke vil tenke så mye på det, så ordner det seg selv. Det høres kanskje litt merkelig ut, men det er slett ikke alltid jeg kan gjøre rede for hvordan en ide oppsto. Plutselig bare er den der, men det varierer selvsagt. For oss forfattere er som du nevner bygdebøker og historiebøker viktige. Det er mye å finne der, og den jobben de forskjellige historielagene rundt om i landet gjør, er veldig viktig. Mye av det som dukker opp i Rederiet er basert på virkeligheten, det er det ingen tvil om.

8. Du har valgt å skrive om ditt nærområde, Flosta/Arendal, har du lært noe i gjennom research rundt byen du vokste opp i, som overrasker deg? Gi gjerne eksempler i så fall 😁
Ja, det er mye. Det lokale historielaget har gjort en fantastisk jobb i en årrekke. Det har vært en lærerik reise. Det har vært mye spennende sjøfartshistorie å dykke ned i. Ellers var det overraskende å finne ut at det faktisk har vært forsøkt å vekke en døende til live igjen gjennom gråt her i herredet, men et slikt eksperiment ble faktisk utført på slutten av 1800-tallet.

9. Hva vekket ideen din til å skrive Rederiet?
Det begynte som sagt som en krim, men jo mer jeg dykket ned i den lokale historien og den spennende tidsepoken som slutten av 1800-tallet representerer, var jeg sikker på at dette var et sted jeg hadde lyst til å bli værende lenge. Hvordan ideen oppsto for aller første gang, er vanskelig å si, men det var nok lysten og ønsket om å skape noe. Gleden ved å skrive er det viktigste for meg, og det har aldri skortet på ideer.

10. Hva er dine beste tips til de som ønsker å skrive romanserier?
Det er sikkert en million tips der ute. Kurs, skoler og det ene og det andre, men til syvende og sist er det deg selv det kommer an på. Skal du skrive en romanserie, må du virkelig ville det. Du må ikke bare tro det, men være helt sikker, for det krever at du er villig til å legge ned en voldsom innsats. Du bør lese mye, være glad i historie og være villig til å lytte til andre.
Det er et ensomt yrke, og du må gjøre jobben selv, men er du så heldig at et forlag vil satse på deg, må du være beredt til å samarbeide med en redaktør, kanskje flere, og det endelige resultatet kan bli ganske så annerledes enn utgangspunktet.
Det er viktig å ikke tro at du alltid vet best selv, men vær ydmyk og beredt til å samarbeide. Det å skrive er et håndverk som må læres, og det er en grunn til at det finnes redaktører. Lytt til dem.


11. Det finnes mange rare påstander rundt romanserier, at det er husmorporno f. Eks , hva vil du si til de som tror dette stemmer? Hva sier du for å overbevise dem om at det er feil ord å bruke om romanserier?
Da vil jeg si at folk kan kalle det hva de vil, så lenge de leser det, men husmorporno er et uttrykk som heldigvis brukes mindre og mindre. De som er kritiske til oss som skriver folkelitteratur, er gjerne de som aldri har lest en bok i en romanserie. Jeg skriver for å underholde. En romanserie inneholder så mye. Spenning, romantikk, mystikk, dramatikk. Leser du Rederiet vil jeg at du skal være trygg på at du blir underholdt. Det er det som er drivkraften for å skrive. Jeg vil gi leserne en god opplevelse. Liker du å kose deg med en serie på Netflix eller HBO? Helt topp, da bør du prøve Rederiet.

12. Det går rykter om at du er en dyktig baker. Har du en oppskrift du vil dele med oss? Noe leserne kan kose seg med mens de leser Rederiet f. Eks 🙂
Jeg liker å lage mat, og baker gjerne. Nå som det nærmer seg jul, deler jeg denne. Dette er ingen typisk juleoppskrift, men er likevel så god at den har blitt en stor juleklassiker her i huset.

Brownie Cookies:Smelt 100 gram smør i en liten gryte. Når dette har smeltet legger du i 50 gram mørk kokesjokolade, og lar denne smelte sammen med smøret. Mens dette pågår visper du sammen 2 egg og 250 gram sukker, ha så i smørblandingen. Så har du i det tørre, det vil si: 225 gram mel, 3 ss bakekakao, 2 ts bakepulver og 3 ts vaniljesukker.

Rør alt godt sammen, og la det stå i 5 minutter. Nå tar du passe store klatter (spiseskjestore) og ruller de til kuler som du dypper i melis og deretter legger på en stekeplate med bakepapir. Jeg får plass til 25 cookies på en plate. De stekes ved 180 grader i 10-12 minutter.

Et tips: De er utrolig gode varme – gjerne med krem på toppen, og også sammen med is, og når man har både melis og krem på, lager jo det hvite litt julestemning

“Meg og fruen under lanseringsfesten for serien Morgensol.”


Det har kommet noen spørsmål fra noen i gruppa mi også :

SPØRSMÅL FRA NS :

1. Hva er den artigste tilbakemeldingen du har fått fra folk rundt deg med tanke på yrkesveien du har valgt?
Oi, her må jeg tenke litt, altså. Det har blitt så mange tilbakemeldinger etter hvert. Det har aldri vært noen hemmelighet at jeg drømte om å bli forfatter, og mange visste at jeg skrev, men da den første boka i Rederiet kom ut, var det sannsynligvis mange som ble overrasket. Det kommer nok av at det er mange som ikke ser på det å være forfatter som et ordentlig yrke, men mer en hobby. Jeg setter veldig pris på alle de som faktisk sier at de er veldig stolte og imponert over det har gjort. Det er slikt som varmer. Det er jo derfor vi skriver, og en hyggelig kommentar er veldig inspirerende i hverdagen.

SPØRSMÅL FRA “ANONYM” :

1. Bøkene dine er fulle av action – er du en actionhelt i virkeligheten også?
Ja, helt klart. Jeg er litt av en actionhelt. Haha. Nei, det spørs om jeg ikke skal holde meg til å skrive om det, selv om det kunne bli actionfylt nok i de årene jeg drev dagligvarebutikk i Oslo. Der kunne det dukke opp butikktyver og andre bråkmakere både titt og ofte, men jeg foretrekker å skrive om det, altså.

2. Før var du kjøpmann og solgte serieromaner, nå skriver du dem selv. Hvilket yrke foretrekker du?
Jeg arbeidet i dagligvarehandelen fra 1993 – 2009, mange av årene som kjøpmann, og stort sett var det en fin tid. Vi solgte mange serieromaner, og jeg trivdes i butikkyrket, men det kan ikke sammenlignes med det å være forfatter. Det var drømmen som gikk i oppfyllelse den dagen forlaget ringte.

SPØRSMÅL FRA SK :

1. Hva er det beste med å være på sjøen?
Jeg drar helst på sjøen for å fiske. Om høsten er det hummerfiske som gjelder. Hummer er det beste jeg får, og det krever en del agn. Først og fremst er det spenningen med å fiske jeg liker, enten det er muligheten for å få en feit torsk eller en flott hummer i teina. I tillegg er det mye rekreasjon i det å være på sjøen også.

“Ingenting er bedre enn når det er hummer i teina.”

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare på spørsmål, Øystein. Alle bildene her er det Øystein som har sendt til meg.

=Mimsdal=

Annonse

Om Inger Monica - Mimsdal 16 artikler
Heisann. Jeg heter Inger Monica Stornes, er 33 år, bor i Gyland, og er for mange i romanserieverdenen, kjent som bloggeren Mimsdal som skriver bokanmeldelser om romanseriebøker. Jeg startet bloggen i 2013, og bloggen utviklet seg etterhvert til ei Facebook gruppe jeg startet i 2014 som heter Romanserier-Lev I En Annen Verden En Stund. Jeg har lenge holdt på med disse tingene for meg selv, med bare litt hjelp av moderatorer i facebook gruppa, og gruppa har nå vokst til over 1000 medlemmer. Men nå gleder jeg meg til å kunne poste litt her inne hos Nina og Min Bokverden også :) Jeg tror dette blir et flott samarbeid, og jeg gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg :)

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.