Da har jeg akkurat lukket sammen permene av første bok i den nye serien Nattlys av Salmund Kyvik. Som abonnement på andre serier hos Bladkompaniet har jeg fått første boken uforpliktende tilsendt, slik alle andre abonnenter også gjør. Forsidene er laget av Kjetil Nystuen og bildet øverst er tatt av Bladkompeniets markesavdeling. Første bok i serien har fått tittelen Farlig møte, og baksideteksten lyder som følger;
Smuglertid, lengsel og kjærlighet. Fra 1916 til 1927 er omsetning av sprit forbudt i Norge. Avholdsfolket jubler, samtidig skapes et enormt svart marked. Myndighetene mobiliserer mot små og store smuglere. Forbudstiden preges av drama og følelser.
Lillian har hatt en vond oppvekst, og da hun som 18-åring får huspost hos en rik familie i Kristiania, er hun overlykkelig. Hun skal tjene penger, hun skal oppleve spennende ting i hovedstaden – fremtiden er hennes! Men én ting skal hun ikke: tenke på ham hun en gang møtte.
Unggutten så langt på henne. Det var smerte og sårhet i blikket, men også noe annet. Lillian så motorbåten forsvinne utover mot Bastøy. Fremdeles kjente hun avtrykket av kinnet hans mot sitt. Det var merkelig godt.
Mads er 18 år og kan endelig reise fra det beryktede guttehjemmet på Bastøy. Full av optimisme og tro på fremtiden reiser han til Kristiania, men ingenting blir som han har tenkt. Det er umulig å få jobb, moren jager ham på dør og piken han drømmer om, vil han nok aldri møte igjen.
På de tre timene jeg brukte på å nyte denne boka rakk jeg å danne meg mange gode inntrykk. Her følger vi ikke bare Lillian og Mats, men får også se handlingen fra andre karakterers synsvinkel. En spennende måte å gi litt hint om hva som kommer videre, og en veldig god måte å få meg til mislike enkelte like mye som jeg liker andre.
Handlingen har ett herlig driv over seg, og sidene flyter godt forbi. Det er mye som skjer fra de begge fyller atten i begynnelsen av juni 1922. Ved å tenke meg nøye tilbake er det omlag en uks tid handlingen omfatter, så her er det mye handling og lite krimskrams. Dialogene er realistiske, både mellommenneskelig, men også ut fra tidsperioden. Jeg likte godt hvordan de finere fruenes talemåte stod til tiden, samtidig som Mats sin mor viste ett stort klasseskille ved sin talemåte. Samtidig må jeg også få si at jeg nok slet litt enkelte steder med å forstå hva hun sa.
Jeg er så heldig å ha møtt forfatteren ved ulike anledninger, senest på bokens lansering, og tok meg selv i å le godt på side 85. Jeg ser for meg hvordan Salmund har sittet krumbøyd av latter over tastaturet når han har skrevet;
Det å bli eldre var annerledes for menn enn for kvinner, filosoferte han. Kvinner forfalt på en helt annen måte, selv om de ikke likte å bli minnet på det.
Menn, derimot …, tenkte han selvtilfreds. De modnet og ble bedre; de var som den fineste og edleste vin. Ungdommens keitete usikkerhet forsvant, og tilbake var selv essensen av mannen, den selvbevisste jegeren som bokstavelig talt var klar til å legge verden under seg. Som han selv var, for eksempel…
Jeg kan ikke tenke meg til at du trodde denne ville gå ubemerket forbi, Salmund?
Alt i alt vil jeg summere opp boken med å si at den tar for seg en spennende tidsperiode jeg ikke har lest mye om hittil, og gjør den veldig realistisk for meg. Forbudstiden og alt den førte med seg var nærmest ukjent for meg før jeg tok fatt på første bok. Nå er jeg svært spent på hvordan dette går videre, spesielt for Mads. Jeg er også nysgjerrig på hva møtet på siste side i boken vil føre med seg, og synes det er for lenge å vente til 1. juli.
Vær den første til å kommentere