Så har jeg lest ut siste boken i den hjertevarme, lune, nydelige og jordnære serien Hannah. Serien endte på 40 bøker, noe som har gitt meg utallige timer med ren leselykke! Når jeg nå tenker tilbake skulle jeg gjerne tatt noen bøker til også, for hvordan går det egentlig med menneskene på Rudningen og Sørholm…
Serien Hannah ble opprinnelig utgitt mellom 2003 og 2010, før den utkom på nytt som dobbeltbind med større skrift og noe større format i perioden 2017 til 2019. Bakpå første boken står det;
Ved foten av svartfjellet ligger gården Rudningen, høyt og fritt med utsyn over Hemsedal. Der bor den vakre Hannah, godseierdatter fra Danmark, med ektemannen Engebret. De møttes da hun var ung og troskyldig og trodde kjærligheten ville vare evig. Året er 1826, og Hannah er alene på gården da uværet bryter løs. Midt i stormen dukker en fremmed opp, en mystisk danske med intense blå øyne og varme hender. Møtet forandrer Hannah for alltid, og hverdagen med den brutale husbonden blir enda vanskeligere å holde ut. Så rammer tragedien Hannahs lille familie. For å komme unna sorgen reiser hun tilbake til barndomshjemmet for en tid, men langt fra alle setter pris på at den rettmessige arvingen kommer på besøk …
Dette er en ganske god forklaring på hva serien handler om. Hannah lever et rolig liv med sine tvillingsønner på 12 år og en brutal ektemann som hun sluttet å elske for mange år siden. To dødsfall endrer Hannahs liv og hun tar med seg familien sin tilbake til barndomsgodset i Danmark. Serien er en slektssaga, og i løpet av bøkene vil Hannas barn og barnebarn få fortalt sine historier også. Handlingen forflytter seg mellom fjellbygda Rudningen og godset Sørholm i Danmark.
Serien er full av engasjerende hendelser samtidig som den er jordnær og sannsynlig. Et sterkt pluss for denne serien er hvordan de hendelsene som hovedpersonene går igjennom ikke alltid handler om dem selv, men at de er deltakere også i livene til mennesker rundt seg. Dette gjør at det alltid er ting som skjer, nye fortellinger å henge med på og småmysterier å nøste opp i som gjør at man bare vil lese mer.
Et annet sterkt pluss ved serien som også gjør den mer realistisk er at alt ikke alltid går som man håper. Det er tapt kjærlighet, det er de en elsker men ikke får, og det er tragedier som river hull i hjertet. At forfatteren har et stort hjerte for både dyr og natur kommer godt frem i hennes realistiske skildringer, som livet på setra om sommeren, snøtunge dager på vidda og høstmørke kvelder på godset. En annen styrke hos forfatter Laila er hvordan hun bokstavelig talt spiller på leserens følelser. Jeg har tatt meg selv i å smile og gråte flere ganger mens jeg har lest.
Nå har jeg altså gledet meg over 40 bøker, og skulle gjerne hatt flere. Dette er en tvers igjennom god serie! Det har ikke vært mange sidene som har vært verken gjentakende eller kjedelige. Anbefales sterkt til alle som ønsker å underholdes! Å kaste terning over en hel serie er på mange måter utfordrende, men jeg konkluderer med at serien samlet står til en femmer.
Vær den første til å kommentere