Forfatterintervju med Anne Marie Stamnestrø

Denne gangen har jeg sendt av gårde noen spørsmål til Anne Marie Stamnestrø, som debuterte i 2017 med romanserien Morgensol. Morgensol ble på 12 bøker.
Jeg skrev en anmeldelse av bok 1 på bloggen min, da den kom ut, og den finner du HER om du vil lese den 🙂

Jeg var også så heldig som fikk gå på lanseringen for Morgensol, i Oslo, og der møtte jeg Anne Marie, og også noen av de andre Bladkompaniet forfatterne. Et bilde med Anne Marie fikk jeg også, men kameraet på mobilen var ødelagt, så det ble ikke noe godt bilde av oss to, får håpe det kommer en ny anledning til å få et bilde sammen med Anne Marie 😉 Men her er i hvert fall bildet jeg fikk av oss, kornete og utydelig, hehe.

Selve lanseringen har jeg også blogget om tidligere, og hvis du vil lese litt om den lanseringen, så kan du lese litt HER fra den dagen 😀 Bildet under er det Natalie Normann som har satt sammen, første del av bildet er forfatter Øystein Antonsen med frue, i midten er Monica og jeg, og siste del er Anne Marie sammen med sangeren som sang så flott for oss.

Vi hadde det så hyggelig på denne lanseringen, og det var den andre lanseringen jeg fikk være med på. første lansering jeg var på, var Øystein Antonsen sin lansering av Rederiet, i Arendal. Under her ser dere det opprinnelige bildet fra collagen, fra venstre er min mor, Mona, deretter Monica, jeg og Øystein. Vi koste oss veldig med god mat, drikke og vakker sang på Morgensol lanseringen 😀

Men nå,  over til intervjuet. Anne Marie har svart utrolig flott på alle spørsmålene mine, og det har blitt et veldig interessant intervju! Tusen takk for at du tok deg tid til å svare så flott på spørsmålene mine , Anne Marie!

1. Kan du fortelle med egne ord hva Morgensol handler om?

Morgensol handler om to unge kvinner som er knyttet sammen på flere måter enn de aner, og hvordan forholdet deres utvikler seg gjennom opp- og nedturer. I tillegg dreier det seg en del om å overvinne sine egne mørkere impulser – og selvfølgelig om mennene som blir viktige i deres liv! Handlingen er satt til slutten av 1700-tallet, en spennende tid mellom gamle og ny tanker på terskelen til den moderne tid.

2. Du var jo debutforfatter med Morgensol. Kan du fortelle litt om hva som fikk deg til å ønske å skrive en romanserie?

Det er flere grunner til at jeg ble interessert i å skrive romanserie.Den ene er selvfølgelig å få skrive historisk! Å få lov å skrive mange bøker innen samme tidsperiode og fordype meg i tiden og researchen, for jeg elsker historie. Det er flott å ha muligheten til å utvikle en fortelling og karakterer over såpass lang tid.Den “kjedelige” grunnen er at da jeg begynte å skrive, hadde jeg nettopp tatt mastergrad i Creative Writing og skrevet masteroppgave innen den engelske Romance-sjangeren, som har en del likhetstrekk med romanserier, men også er ganske forskjellig. En likhet er at begge har en del konvensjoner og sjangertrekk man bør holde seg til, og jeg likte utfordringen ved å skrive på den måten, innenfor rammer hvor man ikke kan gjøre akkurat hva man vil. Da jeg kom hjem til Norge, syntes jeg det var interessant å se likhetstrekkene mellom de to to sjangrene og fortsette i samme gate som jeg hadde begynt – selv om det også er utrolig mange forskjeller!Et annet poeng er at både Romance og romanserier er tradisjonelt sett på som “kvinnelitteratur”, noe som ofte blir omtalt nedsettende og undervurdert, fordi det har vært skrevet av, om og for kvinner, for å generalisere. Det har lenge irritert og provosert meg, så på et vis ble det en liten trass bak det å skrive i denne sjangeren! ;)Men som sagt er den største grunnen den historiske bakgrunnen, og alt det rike og spennende stoffet som ligger i vår egen norske historie.

3. Har du sendt inn manuser før, og fått avslag? Eller var det full klaff med en gang?

Jeg hadde aldri sendt inn et ordentlig manus noe sted før – men hadde sendt en god del noveller til magasiner, både fysiske og internettbaserte, og fått temmelig mange avslag der! 😉

4. Fortell gjerne om øyeblikket du fikk vite at forlaget ville snakke mer med deg, og kanskje gi ut serien din. Hva tenkte du? Hvem ringte du/sa du det først til? Hvilke tanker føyk gjennom hodet ditt det øyeblikket? 

Da forlaget var positive, kunne jeg nesten ikke tro det! Som du skriver, var det først et “kanskje”; det gikk lang tid før noe var sikkert, og vi hadde mange runder før vi endelig visste at det kom til å bli utgivelse. Men det første lille øyeblikket da de ville lese mer, var fantastisk i seg selv, en bekreftelse på at jeg ikke kastet bort utdannelsen og all tiden jeg brukte på skrivingen! Jeg fortalte det straks til familien og bestevennen min, og skal innrømme at jeg skrev en vag statusoppdatering på Facebook så de fleste visste at det var noe på gang, men ikke helt hva. Når jeg får gode nyheter, er det ikke lett for meg å holde dem for meg selv 🙂

5. Baserer du noen av karakterene dine, med personer i f. Eks familien din? Eller venner, kanskje? Hvilken karakter vil du si minner mest om deg selv?

Ingen av karakterene mine er basert på folk jeg kjenner i virkeligheten – i alle fall ikke bevisst. All skriving påvirkes jo av ting man opplever og ting man leser, det er uunngåelig. Men jeg håper altså at ingen kjenner seg igjen i karakterene, for det er i så fall helt tilfeldig.

(En detalj ved en karakter har forsåvidt rot i virkeligheten: Det var en liten pike i slekten min for mange år siden (lenge før jeg ble født), som døde da hun var et lite barn. Hun het Ellisiv, og jeg ville hedre hennes minne ved å kalle Maren og Runars datter for Ellisiv.)Når det gjelder hvem som ligner mest på meg selv: Jeg må vel heller si at det finnes små aspekter ved meg selv i de aller fleste karakterene. Må jeg velge en bestemt, kan det faktisk hende det blir Runar! Jeg er hverken barsk eller sterk, men han begynner som ganske reservert og er ikke glad i å snakke med fremmede, og blir etter hvert mer åpen og sikker på seg selv. Noe av denne utviklingen har jeg hatt til felles med ham gjennom livet. Egentlig skulle jeg nok ønske jeg lignet mer på Ewald, med hans iboende selvsikkerhet, sjarm og eventyrlyst – men ikke hans evne til å havne i problemer på grunn av overmot!Ellers kjenner jeg meg igjen både i Marens livsglede og Iselins hengivenhet til familie og tradisjoner. Ingrid, selv om hun er veldig lite med, er en god venn som stiller opp for vennene sine, og jeg liker å tro at jeg også har de personlighetstrekkene.

6. Fortell gjerne hvordan en vanlig dag var hos deg da du skrev på Morgensol. Skrev du hele dagen, hadde du faste økter, eller hvordan jobbet du til vanlig for å rekke tidsfristene? 

Jeg kan ikke egentlig si at jeg hadde en fast rutine da jeg skrev Morgensol. Iblant hadde jeg perioder med rutiner hvor jeg skrev hver dag til faste tider, og andre ganger var det skippertak. Det hendte at jeg jobbet både dag og natt de siste par dagene før en tidsfrist, og andre ganger hadde jeg god tid. De færreste forfattere lever av kun skriving, og jeg har balansert den med oversettelser som hadde egne tidsfrister.Det flotte med jobben er at man kan gjøre den hvor som helst og når som helst, og Morgensol er delvis skrevet i flere land, blant annet på Malta og i Australia! Men selvsagt mest i Norge.De periodene jeg har en god rutine inne, pleier jeg å skrive hjemme hos meg selv eller hos gode venner som også er frilansere og jobber hjemmefra, og noen ganger har jeg virtuelle skriveøkter sammen med forfattervenner på Twitter – vi holder hverandre i ørene og inspirerer hverandre, selv om vi sitter i forskjellige verdensdeler og skriver samtidig.

7. Hva tenkte du da du var i gang med å skrive, var det mye vanskeligere enn du hadde forestilt deg? Eller føler du at du var godt forberedt på det harde arbeidet?

Det å skrive romanserie var absolutt vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg! Da jeg begynte, kom jeg rett ut av studentlivet, jeg var ung og optimistisk, og ikke spesielt realistisk. Jeg ble advart om at det var hardt arbeid, men det var likevel umulig å forstå før jeg var inne i prosessen, hvordan det ville bli med stramme frister, mange runder med redaktør, finpussing og endring av historien. Det var absolutt hardere og mer strukturert arbeid enn jeg kunne skjønne på forhånd – men også enda mer spennende enn jeg ante!

8. Hvor pleide du å skaffe bakgrunnsmateriale? Hva var det som startet fantasien, og fikk en historie til å vokse?

I tillegg til internett, har jeg begravet meg i bygdebøker og historisk litteratur. Ideen til serien begynte med at jeg leste om området jeg kommer fra og om tømmerdriften og -handelen som foregikk der i stor skala, og som jeg ikke hadde hørt om før. Og så fikk jeg et bilde i hodet av en stor og litt skummel mann som bar en jente gjennom en mørk og tåkelagt vinterskog. Jeg visste ikke hvem de var eller hvorfor han gjorde det, men jeg bare visste at jeg måtte finne ut av det! Det var fra det mentale bildet at historien vokste frem.

9. Holder du enda på med laiv? Og tror du at laiv har hjulpet deg i skriveprosessen? Du har vel nesten levd som folkene du skrev om, når du har vært på laiv?  fortell gjerne litt om laiv, hva det går ut på og hva du pleide gjøre på disse tilstelningene.

Min største og morsomste hobby er laiv. Ordet er en fornorskning av det engelske Live Roleplaying Game. Det er ikke enkelt å forklare i en fei, men kort sagt går det ut på å spille en rolle sammen med andre mennesker  – et slags improvisert teater der alle spiller for hverandre og seg selv, ikke for noe publikum. Man lever seg inn i en annen personlighet, i en annen tid eller en annen verden. Man kan si at det er en slags avansert lek for voksne. (Hvis man er interessert i en bedre og mer utfyllende forklaring, er for eksempel dette en bra side: http://www.trondheimlaivfabrikk.no/hva-er-laiv/)Jeg har spilt, og selv arrangert, mange spill som foregår på 1700- og 1800-tallet, som er mine yndlingsepoker å spille i. Det er spennende å sette seg inn i psyken og tankene til en person som er annerledes enn deg selv, og oppleve situasjoner og følelser man aldri ville ha opplevd i virkeligheten. Heldigvis slipper jeg for eksempel å bli tvangsgiftet, oppklare et mord, eller flykte fra krig i mitt virkelige liv, men det gir meg mye som menneske å få kunne kjenne på et snev av følelsene folk kunne ha kjent i sånne situasjoner.Det å leve ut mer ekstreme scenarier er definitivt positivt for skrivingen – jeg føler at jeg lettere kan sette meg inn i ulike personer og en annen tid. Også fysisk har jeg prøvd ut ting som romanfigurer kan drive med og som jeg ikke ville ha kjent på kroppen ellers. Jeg har laget mat på bål, sovet i middelalderhus med middelalderfasiliteter, gått med korsett og lange kjoler i en uke, vasket klær for hånd med vaskebrett, og mye annet, og det gjør det også lettere å skrive om slike praktiske gjøremål.

Og fremfor alt tror jeg det er bra for mennesker å aldri slutte å leke! Det er slik barn lærer om verden, og jeg tror man aldri blir ferdig med den læringen.

10. Morgensol er jo ferdig skrevet nå, men får vi høre mer fra deg? Kommer du med noe nytt? Skriver du på noe nå?

Får man høre mer fra meg? Jeg kan nesten ikke svare annet enn et vagt “det håper jeg!” Jeg skriver alltid på et eller annet, også nå for tiden. Men om det til slutt blir noe som kan utgis, gjenstår å se. Som sagt håper jeg at det kommer noe dere vil like, men uansett vil det nok bli en god stund til.

11. Hvis du skulle skrevet en enkeltstående bok, hvilken sjanger ville du da ha valgt?

Hvis jeg skulle ha skrevet en enkeltstående bok, ville jeg hatt vanskelig for å velge sjanger! Det er så mange historier jeg gjerne vil fortelle på forskjellige måter. Både en historisk roman som går dypere i én enkelt historisk hendelse eller person, eller noe innenfor magisk realisme, eller en ungdomsbok (mange av mine favorittbøker er i “young adult”-sjangeren, som for eksempel The Hunger Games).

12. Har du lest romanserier selv? Hva var i så fall den første serien du leste, og hvilken serie er din favoritt?

Jeg har lest en del innen romanserie-sjangeren, men det er ikke mange serier jeg har fullført. Når man skriver, blir det fort begrenset tid til å få lest selv, dessverre. Som så mange andre leste jeg hele Isfolket på 90-tallet, det var min intro til sjangeren, og en av mange grunner til at jeg begynte å skrive (og laive). Flere av bøkene i den serien har jeg lest på nytt.Av nyere serier likte jeg veldig godt Nattergalen av Ida Skjelbakken.

13. Hvis noen ønsker å ta seg en tur i Morgensol sin verden, er det noen plasser eller gater du synes de burde besøke?

Morgensol foregår mye på Thrane gård ved innsjøen Årungen i Ås i Follo. I dag er det roklubb på innsjøen, ikke tømmerfløting lenger, men den er pen og verdt et besøk. Jeg skulle ønske man kunne besøke Thrane gård, men den er dessverre oppdiktet! Den nærmeste inspirasjonskilden er Froen gård rett ved Frogn kirke ikke langt fra Årungen. Follo Museum Seiersten har historie og gamle bygninger fra området.Maren vokser opp på Nøstetangen Glassverk, men ingen av de opprinnelige bygningene finnes der lenger. Vil man se glassblåsing på gamlemåten, kan man besøke glasshytta på Hadeland Glassverk (og prøve å blåse sitt eget glass). Da glassverket på Nøstetangen ble nedlagt, fikk mange av arbeiderne derfra arbeid på Hadeland.

Ellers er en tur i Kvadraturen fin for de som er i Oslo, selv om vi bare er noen få turer innom byen i løpet av serien. Tukthuset er revet, men en tur for eksempel nedover Rådhusgata tar deg forbi hus der Iselin, Ewald og Maren kan ha besøkt bifigurer som Adamina og hennes mann, og Siebel Alsing. Der ligger også Garmanngården, hvor det var rådhus og arrest på den tiden og Maren tilbrakte en ensom natt.

14. Til slutt så pleier jeg spør om du har en oppskrift på enten mat/drikke/snacks som du pleier lage, som du kunne tenke deg å dele med oss? Kanskje noe leserne kan kose seg med mens de leser Morgensol? 

Det bakes lefse både på Thrane og Nøstetangen i bok 1, og jeg er svært glad i tradisjonelle “tjukklefser”, som min farmor pleide å lage: 5 dl kulturmelk eller kefir2 egg4 dl sukker1 ss hornsalt1 ts bakepulver 250 g smør1 1/1 kg hvetemel Smuldre sammen smør og mel. Bland resten av ingrediensene i en annen bolle før du rører sammen de to blandingene til du har en bra deig. Det kan hende den er litt klissete, men den kan med fordel stå kaldt noen timer i kjøleskap før utbaking. Har du ikke tid til det, bruker du litt mer hvetemel til det går an å kjevle ut deigen. Kjevle ut, med mye mel, biter til ca 1/2 cm tykke leiver. Stek noen minutter på begge sider i tørr panne, på medium varme – det er vanskelig å si presis varme, for plater og stekepanner er forskjellige. Du må bare prøve deg frem til de har hevet godt og er gylne og lette.Serveres med smør rørt sammen med kanel og sukker – eller, hvis du er veldig heldig og har tilgang til multer, er det veldig godt med multer og krem til!Enjoy 🙂

 Takk for meg, det var moro å bli intervjuet, og takk til alle som har lest Morgensol!