Forfatterintervju med Kaja Nylund

Kaja Nylund debuterte med romanserien Rebekka i 2013. Allerede i 2015 ga Kaja ut enda en romanserie, serien heter Perlemor, og hun skrev dermed på 2 serier samtidig. Perlemor blir avsluttet snart, og blir på 32 bøker. Rebekka fortsetter litt til.

I 2017 ville jeg arrangere et lite boktreff i regi av FB gruppa mi Romanserier-Lev i en annen verden en stund ,og det ble litt større enn jeg hadde forventet siden begge forlagene bidro med så mye. Her fikk jeg og noen til i gruppa mi, møte flere av forfatterne fra begge forlag, og vi møtte forlagsfolk. Det var en stor dag for meg, og jeg er evig takknemlig for alle som dukket opp på det treffet. Det var første gang et slik boktreff ble arrangert for romanserielesere, og det har siden blitt en årlig tradisjon for de som er medlem i gruppa mi Siden Oslo-treffet, har vi vært i både Bergen og Flekkefjord.
Da vi var i Oslo fikk jeg bl.a møte flotte Kaja Nylund. Jeg må nok innrømme at det at så mange bidro til å få denne dagen så perfekt, og at så mange forfattere dukket opp (det ble flere forfattere enn lesere på det treffet, hehe) gjorde meg litt starstruck, og jeg turte ikke snakke så mye med noen, hehe.  Men for en flott helg det var!! Jeg fikk også møte Nina fra MinBokverden og Tone Loeng som kan så godt som alt det er å vite om romanserier ! Fantastisk kveld!!

Kaja har vært så snill og svart på noen spørsmål jeg har stilt henne.  Tusen takk for at du tok deg tid til dette, Kaja

1. Kan du beskrive med egne ord hva Rebekka og Perlemor handler om?

Rebekka er min debutserie som handler om sytten år gamle Rebekka som får et uventet tilbud om å bli fintaus på storgården Solthun. Gården rommer mange hemmeligheter, og med det starter en utrolig reise for Rebekka.Serien er fullspekket med dramatikk, mystikk og romantikk på slutten av 1800-tallet. Serien har også handling fra min hjembygd, Ørsnes.

Perlemor handler om våghalsen Jona som brått står overfor et vanskelig valg: kjærlighet eller plikt? Og hva med hennes elskede Værøy? Jona er en sterk kvinne som går sine egne veier, men som likevel har mye varme og omsorg for menneskene rundt seg. Handlingen la jeg til vakre Værøy, som skiller seg ut fra resten av Lofoten, og der ble min tippoldemor født. Øya har alltid fascinert meg.

2. Hvordan ble seriene Rebekka og Perlemor til? Hva var det som startet fantasien din? Hvor lenge bar du på ideen til seriene, før de var en realitet?

Jeg har alltid vært glad i å lese, og fantasert og skapt historier når jeg gikk tur, satt i bil og lyttet til musikk. Så slik sett har jeg gått med skrivedrømmen siden tenårene. Helt fra tidlig 2000-tallet hadde jeg lyst å skrive en romanserie, så jeg prøvde meg i 2005 og 2006. Så hadde jeg et opphold før 2009. Da begynte det å ligne det som senere skulle bli Rebekka. Rebekka som heltinne modnet i meg lenge, jeg ønsket ei hjertegod jente, og fra 2010 begynte arbeidet med serien sammen med Bladkompaniet, som den gang var Schibsted. Tre år senere, i 2013, ble serien lansert. Dette var på sommeren, og allerede samme høst kom ideen til Perlemor, så i grunnen pleier en lansering å avløses av en ny serieidé 

3. Hvem av alle karakterene i Rebekka og Perlemor er du mest lik? Og hvem er mest lik din mann?

Hm, jeg tror jeg må si Jona, jeg kunne også gått gjennom ild og vann for det jeg vet er riktig. Men så er jeg muligens mer som Rebekka i møte med andre mennesker. Har også funnet biter av meg selv i Ida, med erfaringer fra mobbing, og ei som reiser seg og blir stående støtt!
He he mannen min? Jo, det må bli Tobias, helt klart.

4. Har du brukt noen i familie eller vennekrets som inspirasjon til karakterene? I så fall hvem?

Jeg tror alle forfattere fargelegges av de man møter, mennesker som inspirerer, det kan være enkelte særpreg, trekk ved noen osv. Men jeg har ikke bygget noen bevisst fra familie og venner

5. Hva er den morsomste eller særeste historien du har lært fra researchen til seriene dine?

Det er gøy med alt du rett og slett bare må erfare selv, så jeg glemmer aldri hvor mye jeg gikk på Værøy, for å gå i Jonas fotspor.

Det er ikke rart at folk før i tida var i god form! Jeg tror at en del overtro får stå for det særeste. Samtidig er det utrolig fascinerende å lese hvordan de livnærte seg og levde før. Hvor godt de utnyttet ressursene, og klarte seg med det de hadde.

6. Du har jo skrevet på 2 serier samtidig, nå når Perlemor nærmer seg slutt, skal du å gi ut flere serier mens du skriver videre på Rebekka ?

Her kan jeg bare si at forlaget og jeg enige om når siste bok i Rebekka skal komme, og så skriver jeg på et nytt og spennende univers 🙂 Så får vi se, da 

7. Hvordan klarte du holde de to verdenene til Rebekka og Jona fra hverandre mens du skrev på dem samtidig? Har det blitt noen skikkelige skivebom der du har f. Eks rotet inn noen karakterer fra den ene serien til den andre?

Det har aldri vært noe problem å skille dem. Tenk deg to veldig ulike univers, og så plasserer du hovedpersonen i det ene universet, la oss si en film, inn i en annen film. Det blir noe som skurrer.

Så det blir så feil for meg at jeg aldri har forbyttet noen. Det å ha to ulike dialekter har heller ikke bydd på noen problemer, fordi jeg hører de snakke forskjellig i hodet mitt.

8. Hva liker du å gjøre i fritiden??

Jeg liker å gå på kunstutstillinger, oppleve nye steder og spise god mat. Jeg er glad i å samle nye inntrykk, og alt som kan inspirere. Jeg kan også bare sitte og høre på musikk, finne nytt som jeg kan skrive til. Jeg trener en del også, og det er morsomt både å buldre og løpe, men jeg trener i all hovedsak fordi jeg må. Det er et stillesittende arbeid jeg har, så for å unngå slitasje og skader som følge av det, forsøker jeg å ha et så aktivt liv som mulig ellers.

9. Hvorfor valgte du å skrive romanserier, i stedet for en enkeltstående roman f. Eks? Og hvis du skulle skrevet noe annet enn romanserier, hva ville du prøvd på da? 

Jeg liker serieformatet – sjangeren. Det at man kan skrive mer enn én bok, og følge en hovedperson og bli skikkelig kjent med mennesker og miljø over flere bøker.  Men jeg kunne godt tenke meg å skrive en enkeltstående skjønnlitterær roman en dag. Krim også for den del. Det kommer helt an på historien jeg har i hodet, og hvilken av de som presser mest på å bli fortalt, for tro meg, det koker litt av hvert i topplokket, he he

10. Leser du noen romanserier selv? Hvilke i så fall?

Nei, det er en del år siden jeg leste en romanserie sist. Jeg har ikke tid til å lese, og når jeg leser, blir det som regel noe annet.

11. Hva er den første romanserien du leste? Og ga den deg lyst til å skrive noe selv, eller kom det senere?

Jeg tror det var Kystfolket, og husker at jeg koste meg skikkelig med serien. Jeg hadde skrivelyst fra før, så jeg kan nok si at det å lese forsterket ønsket om å få bli forfatter selv.

12. Hva er ditt beste tips til noen som ønsker å bli forfatter/serieromanforfatter?

Aldri gi opp! Flere tror dessverre at når en seriebok kan leses på få timer og er såpass liten og nett, så er det veldig lett å skrive en.Det kan fort ta noen år fra idé til lansering. De aller fleste opplever å bli refusert noen ganger også. Så her må man bare brenne for historien og gå på med krum rygg. Vilje er et stort nøkkelord for å lykkes.

13. Hvordan ser en typisk jobbdag ut for deg?

Jeg liker å stå opp tidlig fordi det er godt å få morgenen med seg. Og med et par kopper kaffe er hodet klart, så det er da det blir gjort mest.

Spiser frokost litt senere, og jobber frem til 11.00 ca. Da blir det trening, og etter trening jobber jeg frem til lunsj i 13-14-tiden. Videre jobber jeg da frem til jeg er ferdig med dagens gjøremål. Jeg følger egne arbeidsplaner for hva jeg skal gjøre hver dag. Noen dager jobber jeg til kvelden, andre dager er jeg ferdig tidlig. Det fine med å planlegge arbeidsukene slik, er at jeg kan ta fri en helg om jeg ønsker det, for da jobber jeg det inn i dagene før helgen.

14. Hva er det beste med å bo i Paris? Savner du Norge?

Jeg synes Paris er en vakker by, her er mye fint å oppleve, mye god mat og drikke, og jeg har funnet et veldig fint løpested langs kanalen ikke langt fra leiligheten. Det er fredelig her vi bor også.

I Norge savner jeg familie, venner og naturen. Men jeg er like mye i Norge som jeg er her, så jeg får en god dose av begge deler i løpet av et år.

15. Fortell gjerne litt om hva du tenkte og følte den gangen du fikk beskjed fra forlaget om at de ville gi ut Rebekka 

Prosessen med Rebekka gikk over noen år, men jeg husker veldig godt da fikk jeg kontrakt. Da skjønte jeg at nå skulle det virkelig skje! Jeg danset på gulvet. Det var en litt sånn ut av deg selv-opplevelse. Og igrunnen har den følelsen vart helt siden 2012. For det hender jeg fortsatt klyper meg litt i armen! Og så har jeg holdt ved like dansen; for hvert manus jeg sender til redaktøren min, tar jeg en piruett. Nå har det blitt godt over 80 piruetter!

Jeg vil ønske alle en riktig fin adventstid og god jul når den kommer,

hilsen Kaja