Forfatterintervju med Kristin S. Ålovsrud

Denne ganger er det forfatter Kristin S. Ålovsrud som har mottatt noen spørsmål fra meg. 🙂
Kristin er en travel dame som skriver på 2 romanserier samtidig, hun skriver både Fredsår og Sagmesterens Barn. Hvordan hun klarer å holde styr på alle karakterene og handlingene i seriene sine, er for meg ei gåte. Men håper jo å få litt svar på hvordan hun klarer dette, ved hjelp av dette intervjuet 😉 Tusen takk til Kristin som har svart på spørsmål, og takk til “Ø-D” som sendte meg ett par ekstra spørsmål jeg kunne stille henne 😀

Kristin er ei aktiv dame som liker å løpe, svømme og sykle. På bilder jeg har sett henne poste på sin side, virker det som om hun er veldig glad i naturen, og også hunder 🙂 Hun  poster mange flotte natur- og hundebilder på sin facebookside.

En veldig spesiell, liten hund i Kristin sitt liv, er Tomas. Tomas døde i februar i år, noe som såklart var veldig tungt for Kristin. Men Kristin har hedret Tomas litt ekstra, ved å skrive han inn i Sagmesterens Barn, og han har også vært med på en av forsidene til Sagmesterens Barn.  Kristin om Tomas : ” Tomas var min trofaste følgesvenn gjennom mange år. Det var enormt tøft da han måtte få slippe i februar i år. Derfor betyr det litt ekstra at han er skrevet inn i Sagmesterens barn og også fikk være på et cover. Tittelen på nettopp denne boken passet dessuten veldig godt- for alle som har hund vet jo hvordan det føles når de liksom forstår hvordan en har det, uten at man sier noe ❤️ “
Tomas på fremsiden av bok 13 i Sagmesterens Barn
Kristin fikk for ikke så veldig lenge siden en ny partner på kontoret, en kosejente som smelter hjertene til folk rundt henne, nemlig den livlige valpen, Aqua.
Valpen Aqua

1. Du skriver jo for tiden på 2 serier. Fredsår og Sagmesterens Barn, kan du fortelle i egne ord hva disse seriene handler om?
Fredsår begynner ved andre verdenskrigs avslutning i Norge i 1945. Da er mange glade for freden som har kommet, men ikke alle hadde det like uproblematisk. Freden var vanskelig for de som hadde vært på tyskernes side, eller hatt et forhold til en tysker, og det var også mange som slet med ettervirkninger av ting de hadde opplevd under krigen. Ragnhild og hennes mor, Elsa, har sine utfordringer, som gjør at de søker seg vekk fra hjemstedet Lillestrøm og til en liten bygd i Valdres. Der bygger de seg et nytt liv, og opplever både kjærlighet, sorg og glede.Sagmesterens barn tar utgangspunkt i livet ved Sagelva i Strømmen i Akershus på 1850-tallet. Da var det sagdrift nedover hele elva, og alle som bodde i området var på en eller annen måte knyttet til den virksomheten som foregikk der. Her er Anna hovedperson, og vi følger henne, samt hennes søsken, Peder, Sigurd og Karen, som vokser opp i en sagmesterbolig (det betydde at deres far var sagmester, altså leder på en av sagene). De fire søsknene får etterhvert svært forskjellige liv. Uten å si for mye kan jeg jo røpe at en av dem utvandrer til Amerika, og vi følger vedkommendes reise på jakt etter rikdom.

2. Du ga ut bok 1 av Fredsår i 2013. Kan du fortelle litt om tiden rundt utgivelsen? Hva tenkte du da alt begynte å bli en realitet?
Det var veldig spennende. Jeg hadde jo aldri gjort det før. Da jeg fikk Fredsår antatt hos Bladkompaniet (som da var en del av Schibsted Forlag) hadde jeg ingen anelse om hvor mye arbeid det ville være. Vi jobbet mye i tiden før lansering for å lage en best mulig historie og gode og spennende karakterer, som folk kunne bli glade i. Det arbeidet var veldig tidkrevende, men spesielt nå, etter å ha skrevet en del mer, ser jeg hvor viktig det grunnlaget vi da la var. Da det nærmet seg lansering ble jeg imidlertid ganske redd. Det var overveldende å skulle snakke med journalister og bli intervjuet, forlaget hadde lanseringsfest og middag og det var stor ståhei. Jeg tenkte nok som de fleste gjør i tiden og dagene omkring en lansering; hva om vi ikke lykkes? Hva om ingen vil like det jeg har skrevet? (jeg var like redd da Sagmesterens Barn skulle komme ut). Heldigvis gjorde mange det, og Fredsår har blitt tatt veldig godt imot. Men, det var veldig spennende.

3. Det å bli forfatter, var det noe du hadde drømt om lenge?
Ja, det har vel egentlig vært det. Jeg har bestandig skrevet masse. Små fortellinger om kosedyrene mine da jeg var liten, og romantiske saker med ufattelige kjekke helter og vakre prinsesser i tenårene, men det var ikke før jeg hadde tatt utdannelse innen skoleverket og arbeidet en del år at jeg virkelig tok steget ut og forsøkte å nå drømmen.

4. Hadde du lest noen romanserier før du begynte å skrive dem selv? Isåfall: hvilke? Og har du en favorittserie eller to?
Jeg har lest Heksemesteren av Margit Sandemo for mange år siden. Det var min farmor som kjøpte og leste den, og så fikk jeg bøkene etterpå. Den står nok for meg som veldig spesiell, nettopp fordi det ble en greie mellom min farmor og meg.

5. Hva var det som var inspirasjonen og drivkraften rundt deg, for å begynne å skrive en romanserie som Fredsår?
Jeg hadde tenkt på Fredsår lenge før jeg begynte å skrive på den. Så lenge jeg kan huske har jeg elsket å høre fortellinger fra krigen, og spesielt min mormor fortalte meg små historier da jeg var barn. Da jeg begynte å studere historie ble jeg etterhvert mer opptatt av hva som skjedde etterpå, og begynte å undersøke litt omkring dette. Hvordan kunne det ha seg at man behandlet tyskerjentene som man gjorde for eksempel? Og hva skjedde med de som hadde deltatt i motstandskampen og kanskje opplevd forferdelige ting? Det fantes ikke noe hjelpeapparat da, slik det gjør i dag, og jeg begynte da å undres over hvordan de kunne ha hatt det. Det var blant annet slik karakterene Berit og Jens i Fredsår utviklet seg.

Drivkraften til å skrive er nok todelt. Selve skrivingen er mitt ønske om å skape noe, og gleden over å dikte historier. Når det kommer til selve romanserien Fredsår, må nok min mann få litt av æren. Helt siden vi traff hverandre, visste han at jeg skrev, og det var han som ga meg puffet til å sende det jeg hadde gjort, inn til forlaget.

 

Kristin og hennes mann

6. Sagmesterens Barn som kom ut i 2016 er jo en annen type serie enn Fredsår, med tanke på handlingen. Hva var det som fikk deg til å tenke at nå ville du skrive en serie med handling fra midten av 1800 tallet, når du nok allerede var fordypet i Fredsår sin etterkrigstid?
Jeg er generelt veldig historieinteressert. Det har jeg alltid vært. Og mens jeg skrev på Fredsår, så kom jeg i kontakt med noen lokalhistorikere fra Strømmen. Selv er jeg fra Skjetten, som bare er et steinkast unna, så Strømmen er på et vis hjemstedet mitt. Uansett, så begynte disse lokalhistorikerne å fortelle om livet ved Sagelva. Selv om jeg har vokst opp der, så var det mye jeg ikke visste, og etterhvert som de fortalte, og også viste meg den autentiske saga som de har bygget opp ved elven nå, så ble jeg mer og mer grepet av historien. Og det er nok litt slik det er med oss forfattere, vi blir så grepet og tatt av noe, at vi bare må skrive. Derfor ble det to serier på en gang. Fredsår gikk sin gang, og historien var slett ikke ferdig fortalt, men samtidig kunne ikke Anna og de andre vente.


7. Hvordan sjonglerer du de to verdenene som du skriver om? Har du et fast skjema der du skal skrive om Fredsår den dagen, så Sagmesterens Barn neste dag? Eller skriver du etterhvert som inspirasjonen kommer og karakterene “snakker” til deg?
Jeg forsøker å skrive et par bøker i Fredsår først, og deretter et par i Sagmesterens Barn. Det er to fullstendig ulike univers, så jeg bruker et par dager først på å komme skikkelig inn i det og i den rette stemningen, og da er det godt å bli der. Det er jo ikke alltid det går, men det er et mål i  alle fall.

8. Jobber du noe utenom skrivingen? Eller er du forfatter på fulltid nå?
Nei, nå er jeg forfatter på fulltid.

9. Nå har du jo en del karakterer å holde styr på med to serier, så jeg har noen spørsmål om karakterene du skriver om.

– Er det en eller flere av karakterene du liker best å skrive om? Hvorfor?
Jeg har mange karakterer jeg er svært glad i, men jeg kan trekke frem Ragnhild, Jens, Syversen og Klara. De har alle utfordringer på ulike vis og de gjennomgår store forandringer som personer, og det er bestandig morsomt å skrive om og å forme.


– Hvilken karakter er det som roper høyest og vil bli hørt?
Berit i Fredsår har tatt større og større plass i de siste bøkene jeg har skrevet, så akkurat nå må jeg si henne.

– Hvilken karakter føler du det er vanskeligst å skrive om?
Her er det litt vanskelig å si en konkret, men generelt er det kanskje utfordrende å skrive om de mer perifere karakterene, bipersonene, som skal ha sine sider, styrker og svakheter, men som bare er med litt. Da må jeg liksom balansere hvor mye som sies og hvor mye plass de får, opp mot at de bare er bipersoner.

– Har det hendt at du har skrevet inn en karakter, bare for å få ut litt sinne eller frustrasjon over en person i ditt liv, som du kan tenke på når du skriver om denne karakteren?
Hehe – det er nok ingen som vil kjenne seg igjen i mine bøker, men det er klart at den sinnstemningen jeg er i når jeg skriver farger bøkene og de ulike scenene.

– Er det noen av karakterene som representere personer i ditt liv i hele tatt?
Nei, det er det ikke. Men jeg lar meg jo inspirere av alle omkring meg.

10. Har du noen gode tips til hvordan drømmende forfatterspirer skal få utgitt en romanserie? Du som har klart å få utgitt to stk samtidig, må jo virkelig ha knekket koden .

Tja … det er nok ingen fasit. Men jeg tror det et par ting som er avgjørende for å lykkes. For det første må en ha en historie som er ens egen. Noe man selv brenner for. Det er så mye arbeid å skrive, at man må virkelig like det man gjør. Det andre er at man må skrive. Man må skrive, skrive og skrive, og når man er lei, så må man skrive litt mer. Ingen blir god til å løpe 100 meter om man ikke gjør det mange ganger, og det samme gjelder skrivingen. Øvelse gjør mester. Det tredje, som jeg nok personlig er veldig opptatt av, er at man må være villig til å ta til seg tilbakemelding og å endre på det man først har gjort. Redaktører og forlag pirker ikke eller sier at ting ikke fungerer fordi de vil være kjipe, men fordi de vet en del om hva som funker og hva som ikke gjør det.  Og er man ny, og skal lære det håndverket det er å skrive romanserier, så må man lytte til de som kan det. Selv får jeg masse tilbakemeldinger på hvert manus jeg leverer fremdeles, og det etter over femti bøker – og jeg håper jeg bestandig kommer til å få det. For det er slik at man blir blind på egen tekst når man skriver, og da trenger man det.

11. Har du en god oppskrift du vil dele med leserne dine? Noe du synes de burde lage når de skal kose seg en kald høstkveld/vinterkveld med noe godt å spise eller drikke, mens de leser Sagmesterens Barn eller Fredsår?

Jeg har en oppskrift på brød, som jeg synes er skikkelig godt. Det baker vi bestandig i november og desember, og det smaker himmelsk med smør og brunost.
Vørterbrød:
850 g hvetemel
150 g sammalt rug
2 flasker vørterøl
15 g salt
15 g fersk gjær
25 g muscovadosukker (brunt sukker)
1 ts kanel
1 ts kardemonne
150 g mykt smør
250 g rosiner
Gjør som følger:
Rosinene må først ligge til bløt et par timer.
Bland alle ingrediensene, bortsett fra rosiner og smør. Elt deigen i en maskin i 10 min, tilsett smøret i klatter og elt videre til dette er blandet inn. Tilsett så rosinene. Deigen skal nå være blank og smidig. La hvile i 2 timer. Del deigen i to og form runde. (eller avlange om du ønsker avlange brød). La hvile i  30 min, før du strammer dem opp på nytt. Rull de to delene så i mel og hev til dobbel størrelse. Toppen kan gjerne snittes, da blir de litt dekorative på toppen. Forvarm ovn til 250 grader. Sett inn brød og skru ned ovnen til 200 grader. Stek brødene i 35-40 minutter. La avkjøle (litt) før de skjæres i.
Et deilig, nystekt brød er jo garantert suksess en kald vinterdag.

Jeg har også fått ett par spørsmål fra noen kjente navn i gruppa mi Romanserier – Lev I En Annen Verden En Stund 😉  Her er de :

1. Du har mann, 3 barn og en hund, samtidig skriver du 2 serier. Hvordan klarer du det? Har du skjulte superkrefter eller går du på Super-Langbeins peanøtter? Ø-D

Hehe – jeg skulle gjerne hatt noen nøtter fra Super-Langbein gitt, men dessverre. Imidlertid er jeg veldig nøye med hvordan jeg bruker tiden min, og planlegger dagene godt. Og så gjør jeg ikke så veldig mye annet enn å skrive og å være med mann og barn og hund.

2. Har du med deg pcen når du løper triathlon

Nesten 😉 Jeg skriver ikke direkte når jeg trener til triathlon, men når jeg står fast i et manus, eller ikke får til en scene som jeg har tenkt, så er det overraskende mye som løses ved å svømme noen lengder eller sette meg på sykkelen.
Bildeforklaring fra Kristin : “Krysset mållinjen på Østfold Triathlon i juni- det første jeg deltok på. Kan sammenlignes med gleden over å ferdigstille et manus 😉 “
Tusen takk Kristin, for at du tok deg tid til å svare på  spørsmålene, og takk for bildene du sendte meg som jeg kunne bruke sammen med intervjuet her  🙂
=Mimsdal=

1 Trackback / Pingback

  1. Ny serie fra Kristin S. Ålovsrud, Blomster og blod | MinBokverden

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.