Forfatterintervju med Natalie Normann

Denne ganger er det Natalie Normann som har svart på litt spørsmål 🙂 Kjempeflotte svar, og det ble et meget interresant intervju synes jeg. Natalie har tidligere gitt ut to serier, hun skrev Ildfuglen under pseudonymet Hanna Sandvik, serien ble på 11 bøker, og deretter kom serien Skjebnesøstre, som er gitt ut i hennes eget navn, serien ble på 14 bøker. Nå skriver hun på serien Clara Wahl, antall bøker i den serien, vet vi ikke enda. Natalie Normann har ikke bare skrevet romanserier, hun har også skrevet barnebøker og krimromaner.

Men nå er det romanserier jeg har spurt om her 😉

1. Du har tidligere gitt ut Ildfuglen og Skjebnesøstre, og nå skriver du på Clara Wahl. Kan du med egne ord, forklare hva de forskjellige seriene handler om?

Ildfuglen handler om Andrine, en ung jente fra Haugesund som oppdager at hun ikke er den enkle verthusdatteren hun alltid har trodd at hun var. Jo nærmere hun kommer sannheten, desto farligere blir det.

Skjebnesøstre handler om to jenter som begge er ulykkelige i sine liv. Karen er en fattig tjenestejente som drømmer om et bedre liv enn å arbeide for andre mennesker. Constanse er en rikmannsjente som ønsker å velge sin egen vei, til tross for at hennes posisjon i samfunnet gjør det umulig. En ulykke gjør at de kan bytte plass og leve hverandres liv med alt hva det fører til av forviklinger.

Clara Wahl handler om en lege som kommer til Haugesund like etter første verdenskrig for å overta det lille fiskersykehuset. Hun har på kort tid mistet forloveden og foreldrene, og trenger sårt til en ny start. Hun var feltlege i Frankrike under krigen og er sterkt preget av det hun har opplevd der.

 

2. Din første serie, Ildfuglen, ble skrevet under pseudonymet Hanna Sandvik, hvorfor ville du gi ut den serien under et pseudonym?

Hanna Sandvik er et pseudonym jeg brukte da jeg begynte å skrive noveller og føljetonger for ukebladene. Det gjorde jeg fordi jeg samtidig skrev krimromaner under mitt eget navn. Det virket som en lur ide å utgi Ildfuglen under dette navnet. Det ble egentlig bare forvirrende, så det var bedre å bare bruke mitt eget navn på alt.

3. Før ildfuglen, skrev du jo andre bøker. Bl.a barnebøker. Hva var det som fikk deg til å skrive en romanserie?

Jeg har alltid hatt lyst til å skrive romanserier, helt siden jeg slukte Isfolket. Formatet er spennende. Kan man klare å følge en person gjennom mange og detaljerte bøker? Serieromaner er jo en skikkelig utfordring. Mens jeg skrev andre ting, forsøkte jeg å selge inn mange forskjellige ideer til en serieroman, men fikk stort sett avslag. Så det var en lang og lærerik prosess.

 

4. Hva var det som var inspirasjonen din til å skrive seriene dine? Hva trigger fantasien? Hva var det som gjorde at karakterer og handling begynte å dukke opp?

Måten jeg får ideer på er veldig visuell og ikke noe særlig strukturert. Hovedsaklig går det ut på å spørre meg selv om «Hva skjer, hvis jeg gjør sånn? Eller hvis jeg gjør motsatt?»

De surrer rundt i hodet, noen ganger i mange år.

Ildfuglen kom fra et fotografi av en sølvkule jeg så i en bokhandel i Edinburgh, kombinert med en historie jeg husket om et lite vertshus i Haugesund.

Skjebnesøstre vokste frem av Frogner Hovedgård i Oslo, og er en klassisk historie om to jenter fra forskjellige samfunnslag som bytter plass.

Clara Wahl har to elementer jeg absolutt ikke visste noe om: medisin og første verdenskrig. Mens jeg leste bøker om Haugesund for å gjøre research til Ildfuglen, festet jeg meg ved et bilde av sykehuset. Mange år senere leste jeg om de første, kvinnelige legene og alt de opplevde av motstand. Første verdenskrig ble valgt fordi jeg visste så lite om den at det gjorde det mer interessant å jobbe med det.

5. Jeg har lest at du har hatt et ganske spennende liv med mye reising, bl.a var du med faren din som var kaptein, på “bananbåter” mellom London og Jamaica, da du bare var to år. Du har også bodd i Spania. Fortell gjerne litt om livet ditt, hvor du har bodd og hva du har fått oppleve, og kanskje du selv har fått inspirasjon fra dette livet ditt, og nevnt noe av det i en serie?

Jeg synes ikke selv at jeg har hatt et så spennende liv. Stort sett sitter jeg med nesen i en bok uansett hvor jeg er og det har jeg gjort siden jeg lærte å lese.

Vi bodde noen år i Spania da jeg var tenåring og det har satt sine spor. Spania er stappfull av interessant historie, noe av dette dukker opp som inspirasjon i Ildfuglen da jeg skapte den onde presten. Han er selvfølgelig spansk. Jeg er fascinert av Storbritannia og har bodd der flere ganger. Da jeg var liten reiste vi til pappas båt via London, og det var et eventyr hver gang. Både Spania og Storbritannia er steder jeg blir inspirert av.

Når jeg reiser foretrekker jeg å reise til steder med spennende historie, ellers kjeder jeg meg veldig, veldig fort. Jeg får mye mer utbytte av å dra til London i tre dager enn å ligge på en strand i en uke.

Jeg er født og oppvokst i Haugesund og så snart jeg var ferdig med videregående reiste jeg til Oslo. Haugesund var alt som var kjedelig og uspennende. Nå er det meste jeg skriver lagt til Haugesund og jeg finner mye inspirasjon i å lese om byen i gamle dager og bruke mine egne minner om hvordan det var å vokser opp der.

 

6. Når du nå har skrevet to komplette serier, og holder på med en pågående serie nå, så har du jo vært innom mange karakterer du har beskrevet for leserne dine. Er det en karakter du føler ligner veldig på deg selv? Kjenner du deg selv igjen i en karakter?

Ingen av karakteren mine er bygget på meg. En sånn karakter ville neppe interessere noen siden jeg er veldig stillesittende og veldig innadvendt. Jeg synes det er mer spennende å skrive om mennesker som gjør ting jeg aldri ville ha gjort selv. Clara Wahl opererer folk, mens jeg blir svimmel av å se  blod.

 

7. Er det noen av karakterene du har blitt ekstra glad i? er det noen som roper høyere enn andre for å bli skrevet om?

I en romanserie må jeg være glad i karakterene mine. Sånn må det være, ellers mister jeg interessen. Jeg kan ikke forvente at lesere skal lese noe jeg selv synes er kjedelig. Jeg blir glad av å skrive om dem og har dårlig samvittighet når jeg utsetter dem for fæle ting, som jeg jo må gjøre. Dessuten vet man aldri på forhånd hvordan ting vil utvikle seg. I Clara Wahl hadde jeg aldri forventet at onkelen hennes, Christian, skulle bli en karakter jeg liker så godt som jeg gjør. Jeg har stor moro av å se hva han finner på og hva han tenker om ting. Enda så slem han er.

 

8. Når skrivesperren har ankommet, (for det gjør den vel til tider?) hva gjør du for å få fart på tastaturet igjen?

Noe av det første jeg lærte da jeg begynte å skrive serieromaner er at jeg ikke hadde tid til skrivesperre. Da jeg skrev Ildfuglen ante jeg ikke hvordan det ville være mulig å holde historien i gang, og brukte mye tid på å være engstelig for det. Nå gjør jeg ikke det lenger. Står jeg fast i en bok, er det ofte fordi jeg ikke har greie på det jeg skriver om, og må gjøre mer research. Kommer jeg ingen vei med en scene, går jeg enten over til å skrive en annen scene eller jeg begynner å skrive noe helt annet. Med erfaring kommer også troen på at jeg alltid kan finne på noe, uansett hvor dårlig det blir. Det viktigste er å skrive.

 

9. Hva er dine beste tips til de som ønsker å ha suksess som forfattere? Du har jo gitt ut mange bøker nå, og vet vel en del om bransjen, og hva de er ute etter hos en debutant

Skriveråd er kinkig. Alle forfattere har sine metoder og ingen har fasiten på noe som helst. Men det viktigste er: Gjør ferdig den boken du begynner på. Ikke pirk og omskriv på de første kapitlene, det er bortkastet tid. Bare det å ha skrevet en hel bok gir en enorm følelse av å ha gjort noe stort. Først da kan du begynne å omskrive av hjertens lyst. Da vil du ganske kjapt oppdage at de første kapitlene enten må kuttes ut eller skrives om, fordi historien har utviklet seg underveis. Med andre ord, bortkastet tid.

Skal du skrive en serieroman, må det være om et tema og en tidsperiode du synes er fascinerende og som utfordrer deg. Det nytter ikke å se på hva forlagene har utgitt til nå, og så kopiere det. Hvis du synes krigen er gørrkjedelig, så velger du ikke det, siden du skal skrive mange bøker over lang tid, alle lagt til samme tidsperiode. Du skal gjøre research og skape en troverdig atmosfære. Livet som serieforfatter blir mye enklere om du elsker det du skriver om.

10. Fortell gjerne om en vanlig dag i forfatter Natalie Normann sitt liv Hvordan er dagen din med skriving og alt?

En vanlig dag for meg er å sove til langt på dag, bruke resten av dagen til å gjøre sånne ting som man må gjøre om man liker å spise eller ha rene klær, kjedelige voksengreier, med andre ord. Når kvelden kommer sitter jeg foran skrivebordet eller ved spisebordet og jobber til fire-femtiden om morgenen. I perioder, særlig like etter at jeg har levert en bok, hender det at jeg går på kino. Eller får ånden over meg og vasker huset. Hvis jeg er riktig heldig, forbarmer noen seg over meg og drar meg ut av huset for å gjøre noe morsomt. Som å gå i bokhandelen og snoke …

 

11. Hvorfor er det London du har valgt å vende tilbake til? Hva er det som er trekkplasteret der? er det ikke vanskelig å få snakket skikkelig med forlaget og redaktøren din når du er i London, blir det mye reise til og fra Oslo?

Jeg er veldig glad i London. Det er skjer så mye som jeg synes er spennende, i tillegg til at de har så mange bokhandlere og museum. Det er alltid noe nytt å oppdage. Nå bor jeg i Cardiff og er fascinert av hva jeg oppdager når jeg leser om byens historie og snakker med folk her.

Takket være internett og datamaskiner, kan jeg holde kontakten med hvem jeg vil. Redaktøren min bor i Trondheim, så vi «snakker» alltid sammen på nettet. Det fine med å leve av å skrive, er jo at jeg kan jobbe hvor jeg vil. Jeg skal til Oslo i neste uke for å være med på forlagets juleselskap, og gleder meg vilt til å se alle igjen.

 

12. Har du en god oppskrift på noe mat eller drikke som du kunne tenke deg å dele med oss? jeg har fått med meg at du baker litt del gjerne en oppskrift på noe du synes folk skal kose seg med mens de leser Ildfuglen, Skjebnesøstre eller Clara Wahl.

Jeg baker ikke så mye lenger, men jeg planlegger å prøve meg på skoleboller til jul, av alle ting. Jeg tar gjerne i mot forslag til oppskrift, særlig på kremen. Jeg kan bake boller, men den kremen er litt skummel.

Jeg baker til jul, for å komme i julestemning. Jeg må alltid lage Saudakjeks, eller fingerkremkjeks, og ender alltid opp med å lage flere porsjoner. De forsvinner fort.

Denne oppskriften er tatt fra Clara Wahls julefortelling – Vinterlandskap.

 

Oppskriften er inspirert av Haugesund

Husmorskoles kokebok, men med min egen lille vri.

2 egg

150 g sukker

500 g hvetemel

3 ts bakepulver

250 g smør

4 ss fløte

1 ts vaniljesukker

 

Pisk egg og sukker til eggedosis. Smuldre smør i mel og bakepulver.

Bland alt godt sammen. Pakk deigen godt inn i plast og

legg den i kjøleskapet i minst en time, men det lureste er å la

den ligge til dagen etter.

Kjevle ut deigen ganske tynt. Bruk et glass og stikk ut runde

kjeks – stjerneformer, hjerteformer etc. går også veldig bra.

Stekes ved 185 grader i 8-10 min til de er gylne. La dem avkjøles på rist.

Og så til slutt…

13. Hva har skjedd med Dragen Dewi? Har han blitt fotosky?

Dragen Dewi stakk av fra bagasjen på vei til Cardiff. Det var nok fordi her er alle de andre dragene, og han lengtet hjem. Jeg har fått noen glimt av ham, men foreløpig er han på vift. Han har det sikkert travelt med familieselskap og skrøner om «Norwegian Ridgebacks» som han traff mens han var i Oslo.

 

 

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare på spørsmålene mine, Natalie 😀

=Mimsdal=