Nok en forfatter har tatt seg tid til å svare på mine spørsmål, og denne gangen er det Pia Pedersen som er med på forfatterintervjuet 🙂 Tusen takk Pia, for at du tok deg tid til å svare på spørsmålene!
Pia Pedersen gir for tiden ut sin debutserie, Skjebnestier. Skjebnestier utgis av Cappelen Damm, og det er pr i dag utgitt 10 bøker, men serien er enda ikke ferdig, og vi vet ikke hvor lang serien blir enda.
Så, over til spørsmålene .
- Kan du fortelle med egne ord hva Skjebnestier handler om?
Underliggende handler serien om hvordan alle valg man tar i livet fører en inn på nye, ukjente «stier», og om fremtiden er forutbestemt eller ikke. Men først og fremst er det jo en kjærlighetshistorie, med spenning, familiehemmeligheter, forviklinger og alt annet som hører med. Jeg elsker å skrive om relasjoner og mellommenneskelige forhold, og om hvordan man utvikler seg gjennom alle prøvelser man blir utsatt for. - Du er jo debutforfatter, som er ute med din første serie nå. Fortell litt om hva du tenkte da du fikk beskjed om at Skjebnestier skulle bli en realitet i bokhyller.
Det var en drøm som gikk i oppfyllelse. Jeg gikk rundt og humret og smilte for meg selv i flere måneder etterpå. Og så satte jeg i gang med humringen igjen da det ble offisielt, og jeg har visst ikke sluttet helt med det ennå - Hva tenker du om arbeidsdagen din etter du ble forfatter? Er det mer jobb enn du trodde? Eller er det som forventet?
Jeg var forberedt på at det kom til å være mye jobb å skrive en hel serie, men før jeg sendte inn og fikk tilbakemeldinger, hadde jeg ingen anelse om hvor mye man faktisk endrer og redigerer underveis. Dette var jo også første gangen jeg skrev noe som helst, og jeg hadde mye mer å lære enn jeg trodde! De første bøkene ble det mange versjoner av, men nå er det som regel bare en setning her og der som blir endret litt på. - Hvorfor valgte du å skrive en romanserie, og ikke f. Eks en roman på bare en enkeltstående bok?
Jeg har alltid hatt mange historier som ligger og ulmer i bakhodet, og da jeg fant ut at jeg skulle prøve å skrive for alvor, var det denne historien jeg hadde mest lyst til å fortelle, og den ville ikke ha fungert som noe annet enn en romanserie. Selv er jeg også veldig glad i serier, så det var et helt naturlig valg for meg. - Hva var det som var inspirasjonen din til å skrive serien din? Hva var det som gjorde at karakterer og handling begynte å dukke opp?
For mange år siden hadde jeg sittet og sett en dokumentar på TV om børskrakket i USA i 1929. Natten etter drømte jeg om ei norsk jente som bodde der sammen med faren sin. Han mistet alt han hadde i børskrakket, og da han ble liggende med store brystsmerter fortalt han henne at han egentlig ikke var faren hennes, men onkelen. Jenta skrapte sammen det siste de hadde av penger og reiste til Norge for å forsøke å finne ut hva som hadde skjedd med moren hennes. Da jeg hentet frem igjen denne historien og begynte å skrive, ble det en halv bok før jeg skjønte at alt det spennende hadde skjedd på forhånd. Dette var slutten på historien, ikke begynnelsen. Og de som har lest så langt som utgivelsene har kommet til nå, kan kanskje regne seg frem til at det egentlig ikke var Lovise som var hovedpersonen her, og hvor mye som faktisk har endret seg underveis. Serien kommer altså ikke til å slutte med dette, selv om jeg på et tidspunkt trodde at den skulle det. - Hva er din største inspirasjon når du skriver? Hva får ideene til å flomme, og fingrene til å fyke over tastaturet?
Det kan være så mye. En god natts søvn og gode tilbakemeldinger fra lesere, er nok det som virker aller best. Men jeg får også inspirasjon av å se filmer, lese andre bøker, høre på musikk, ta meg en tur til de stedene der handlingen faktisk foregår, lese bygdebøker, gå på museum og se på gamle bilder. Det å snakke med eldre mennesker er også gull verdt. Tanken på alt det de har sett og opplevd og følt på kroppen, får den livlige fantasien min til å arbeide på høygir. - Hvordan jobber du før du setter deg ned og skriver? Har du f. Eks alltid med en notatblokk og noterer ting du kommer på i hverdagen, eller fordyper du deg i noen bygdebøker/historiebøker for å få ideer?
Jeg har alltid en plan for hva som skal skje i hver bok, som jeg på forhånd har avklart og fått godkjent av forlaget. Så limer jeg ofte alt dette rett inn i dokumentet, og deler opp med ca. hvor kapitlene skal slutte / begynne. Ofte skriver jeg også inn flere stikkord i de to-tre neste kapitlene jeg skal skrive før jeg setter i gang. Jeg bruker sjelden penn og papir, men jobber bare rett i selve manus hele tiden. Får jeg ideer på andre tidspunkter, husker jeg dem til neste gang jeg setter meg ned. - Kan du fortelle oss om en vanlig arbeidsdag hos deg?
Som regel ligger jeg så lenge jeg kan om morgenen, før jeg står opp i bare nattkjolen, smører nistemat til ungene og sender dem med skolebussen som går fem over åtte. Så fyrer jeg opp i ovnen, og setter meg i hjørnet av sofaen med laptopen på fanget og katta ved tærne – fortsatt iført nattkjole. Det er som regel da jeg skriver aller best. Så spiser jeg etter hvert lunsj og somler meg inn i dusjen. Deretter setter jeg meg ned igjen og skriver mer, før jeg til slutt går med søpla og møter minstemann som kommer med bussen halv tre. Ambisjonen er å rekke alt mens ungene er på skolen, men det hender det blir noen kvelder og helger også, jeg er visst ganske pirkete - Hadde du lest noen romanserier før du begynte å skrive dem selv? I så fall, hvilke? Og har du en favoritt?
Jeg har alltid vært glad i serier. Den første serien jeg leste var Raija, og da var jeg kanskje 12 år eller noe der omkring. Jeg var helt oppslukt, og har et helt spesielt forhold til den serien. Deretter leste jeg jo Isfolket som alle andre. Leste også Arvesynd, Ingebjørg Olavsdatter, Flammedans og Sønnavind før jeg begynte å skrive selv. Etter at jeg begynte å skrive, har jeg lest enda flere serier. I startfasen var forlaget så snille at de sendte meg en bunke førstebøker for at jeg skulle lese og lære mer av det, men problemet mitt er at når jeg får lest første boka, må jeg ha med meg resten også! - Hvem av dine karakterer, synes du ligner mest på deg selv?
Å hjelpes. Det er jo nærliggende å si Lovise, selv om hun er mye mer impulsiv og «handlende» enn meg. Skulle jeg ha skrevet en serie om meg, ville den ha blitt ganske kjedelig, for jeg liker å tenke leeeenge og vel før jeg til slutt tar et klokt og fornuftig valg (som regel). Bortsett fra dette er nok Lovise ganske lik meg. - Har du en karakter du liker bedre å skrive om enn andre?
Nei, det tror jeg ikke. Jeg koser meg med alle personene som er med, både snille og slemme. Men jeg bruker mye tid og krefter når jeg er inne i hodet på en viss skurk, og føler meg helt utslått etterpå, så vi kan kanskje si at jeg liker best å skrive om alle andre bortsett fra ham? - Hva er den morsomste eller særeste historien du har lært fra researchen til seriene dine?
Å, det er så mye. Men en historie som faktisk har fått plass i Skjebnestier, er historien om en gutt som bare hadde sildesalaten-flagget (fra unionstiden med Sverige) da han skulle gå i 17.mai tog. Dette likte ikke de store guttene, og ville ta fra ham flagget og ødelegge det. - Hvis noen vil ta en liten spasertur i Skjebnestier sin verden, hvor vil du anbefale at folk går for å føle litt på livet karakterene i Skjebnestier har? Hva synes du folk burde se?
Det er vanskelig å ta en liten spasertur på akkurat disse skjebnestiene, da avstandene er nokså store. Men Lunner kirke er verdt å ta en titt på, og så kan man gå / kjøre oppover Oppdalslinna (gamleveien mot Gardermoen). Elgsjøen er nok ganske lik da som nå, og Hella har jeg plassert omtrent der hvor Braastad gård ligger i dag. Men jeg har jukset litt med terrenget slik at det går an å se opp til gården fra veien. Landhandleriet lå midt i den første svingen etter det, og så kommer Oppdalen kapell like etterpå. Herfra er det nesten tre kilometer til der hvor jeg har plassert Solenga og Nergården. Hvis man følger skilter mot Vøien, er det omtrent der hvor veien slutter å gå oppover, og begynner å helle nedover igjen. Kruggerudtjernet, der Lovise bader i bok 1 og 10, er godt synlig nedenfor noen jorder på venstre side av veien. - Hva er ditt råd til de som ønsker å bli romanserieforfattere?
Ikke gi opp, og hør på tilbakemeldingene fra forlaget
Tusen takk Pia, for at du svarte på spørsmålene, og takk for at du er med i gruppa mi på facebook, Romanserier – Lev i en annen verden en stund
Vær den første til å kommentere