I år er det 168 år siden det ble markert 17. mai i hjembyen min for første gang. Det skal markeres i år også, så absolutt, men jeg skal holde meg hjemme. Det blir en annerledes feiring i år, men jeg håper det gir deg tid til å senke skuldrene mer enn du gjorde i fjor. For at dette er dagen som mange kaller hektisk, med alt som skal ordnes, ryddes, fikses, med alle som skal på med finstasen før man skal rekke alt mulig, det er absolutt slik jeg tenker på dagen nå som voksen.
17. mai er en dag for barna, en dag med flagg, sang, heiarop, tog og leker. En dag med isflekker på skjorta, grønske på knærne og store barnesmil.
17. mai er dagen for familie og venner. Dagen for selskap, god mat, godt drikke, latter, slitne foreldre og glade besteforeldre. Dagen for spekemat og pølser, dagen for mislykkede kaker som egentlig smaker helt ok.
Nå lurer du kanskje på hva disse gamle bildene fra DigitaltMusem gjør her, vel de er fra byen min og en tidsperiode jeg er veldig interessert i 🙂
Og med det ønsker jeg dere alle en riktig så hyggelig 17. mai !
Vær den første til å kommentere