Annonse

Fire unge mennesker knyttes på forskjellig vis til Christiania Theater. Vi følger deres liv og skjebne i Kristiania i 1880-årene.

Fattigpiken Oda drømmer om å skape sitt eget motehus. Rikmannssønnen Georg drømmer om å bli den nye Ibsen.
Erik Lange vil til Amerika for å bli rik, og tjenestepiken Hanna ønsker skape seg et bedre liv for seg og sine.

Kristiania, 1885. Da Oda blir sendt til Christiania Theater for å levere en kjole, åpner det seg en ny verden for henne.verden full av drømmer, håp, vakre kjoler, hemmeligheter og ikke minst intriger. På den andre siden av byen bor rikmannssønnen Georg. Han studerer jus, men drømmer om å bli den nye Ibsen. Det skaper rabalder i hjemmet.

– Men det er ikke lov, innvendte Oda spakt. – Det er regler … Den berømte skuespillerinnen kom noen skritt nærmere, og hun stakk ansiktet så tett inntil hennes at Oda kunne kjenne den sure røykånden.
​– Jeg tror ikke helt du forstår hvem jeg er. I dette lille teateret gjør jeg akkurat som jeg vil, når jeg vil. Og nå vil jeg ha denne kjolen på meg i selskapet til Sommer!

Om serien og forfatteren

Serien ble skrevet av Katrine Wessel-Aas og utgitt av Bladkomaniet. Første bok ble utgitt 22. februar 2016 og serien ble avsluttet etter 18 bøker høsten 2018. Katrine Wessel-Aas ble født i 1970 og vokste opp i Trondheim. Hun har jobbet både som journalist og redaktør. Hun bor nå i Bærum sammen med mann, to døtre og hundene Vilma og Sophie. Kristiania er hennes romanseriedebut. I 2018 gav hun også ut første og andre bok om Familien Winther.

Kjære leser
​Da jeg var liten og bodde i Trondheim, var det beste jeg visste å besøke mormor på Frogner i Oslo. Sammen tok vi den lyseblå trikken bortover Drammensveien, og jeg kikket storøyd opp på de fornemme murgårdene med sine spisse spir, gesimser og karnapper. «Der bodde Henrik Ibsen,» fortalte mormor og pekte, «og der er Kongens slott!» Byturen ble avrundet med napoleonskake og brus i kafeen på Steen & Strøm. Det var mye å ta innover seg for ei lita jente i storbyen. Tro om ikke ideen til boken du holder i hendene nå, begynte å spire i meg allerede den gang? Med mormor på Frogner, far fra Vika og farmor fra Asker er mye av inspirasjonen gitt meg. Nå som jeg jobber i hovedstaden selv, kan jeg fremdeles føle historiens sus. Spesielt på litt mørke, våte ettermiddager, når gatelyktene langs Karl Johan er tent, og støvlettene mine klakker mot brosteinen på Universitetsplassen. Da ser jeg for meg Oda, romanseriens hovedperson, komme mot meg med raske skritt mens lysene fra Engebret Café kaster et varmt skjær over henne og Bankplassen, mens Akershus festning troner som et spøkelsesslott mot den svarte himmelen. Kristiania er en roman med et historisk bakteppe. Miljøet og interiøret i teatret, i Homansbyen og i Pipervika er riktignok skapt i mitt hode, og personene er oppdiktet, men jeg liker å ha en så korrekt historisk ramme rundt dem som mulig. Jeg håper du vil trives i Kristiania sammen med Oda, Georg, Erik, Hanna og alle de andre som bor og lever der. Forhåpentligvis vil du både le og gråte med dem, og følge dem i en lang stund fremover.
Beste hilsen Katrine