Anmeldelse av Breidablikk

Endelig har jeg tid til å ta frem Breidablikk! Denne serien skrev Trine Angelsen i årene 2015 til 2020, og den ble avsluttet etter 26 bøker, og jeg har gledet meg sånn til å møte Bera og Gabriel!

Engeløya, 1862. En kald vinterkveld er Gabriel på vei hjem fra legebesøk, da hesten brått bykser til side. I veikanten ligger en jente, livløs. Den unge doktoren tar henne med seg, uten å nøle. I doktorgården blir det oppstandelse da den forkomne jenta blir brakt i hus. Hvem er hun, og hvor kommer hun fra? Ingen vet, og selv røper hun ingenting …

Dette har vært en utrolig koselig bok å lese! Den lune humoren som Trine skriver inn  i bøkene, den er noe for seg selv. Personene likeså, de er så godt beskrevet og så forskjellige at det er gøy å bli kjent med dem.  Det er nesten så jeg vil våge meg på å si at noen av dem på en måte er litt karikerte, og da mener jeg overdrevne. Jeg synes ikke dette gjør noe som helt, det er bare med på å gjøre historien bedre. Og det skinner igjennom i dialogene. Og dialogene er gode! Igjen, dette med humor, måten de svarer hverandre på og ja, jeg klarer egentlig ikke beskrive hva jeg mener. Men dialoger er viktige for meg, og denne gangen har de vært skrevet på dialekt. DET synes jeg er vanskelig å lese, men her har det så absolutt vær verdt det. Så jeg må vel bare si takk til Trine, for at hun har ispedd en med bokmål, som hun skrev i forordet.

Den mystiske piken som blir funnet i snøen og mysteriet rundt hvem hun er, er en spennende fortelling å lese. Boken skiller seg noe fra mange av de andre seriene på markedet i dag. Her følger vi nemlig ikke en hovedperson eller to, men flere av innbyggerne på øya. Et godt virkemiddel for å vise karakterenes liv fra ulike sider.

Søstrene Doris og Betsy har vunnet mitt hjerte, for makan til personligheter!! De beskrives så godt, og er så morsomme at jeg knapt har ord. Jeg humrer mens jeg leser og synes jeg kan se de sitte med kaffekoppene og slarve. Jo, og en annen ting jeg vil slarve litt om.. Forsiden av boken, den er illustrert av Ingun Mickelson, jeg lurer på om hun har latt seg inspirere av Kit Harington der, han som spilte Jon Snow i Game of Thrones..

Nei, nå har jeg faktisk ikke tid til å skrive mer, jeg må lese bok 2. Jeg har kos meg fra første til siste side, og gleder meg til fortsettelsen. En svak sekser fra meg, og det sier jeg fordi det er dialekt i dialogene. Men oppsummert, en herlig leseopplevelse.