Rett over helga kommer den nye serien Skjebnestier, ført i pen av Pia Pedersen. Serien har handling fra Hadeland og året 1910.
En som har fått fatt i ett eksemplar er Bente. Hun står bak den koselige bloggen Jernbanefrua, og har skrevet følgende om første bok i serien;
SKJEBNESTIER – Lovise fra Solenga
Boken starter helt innledningsvis med at Hildur, ei synsk gammel kone som bor alene i ei stue bråvåkner av et skrik i natten. Et skrik av den typen som varsler fare. Vi forstår tidsnok i boken at dette har noe med vår kvinne å gjøre men Hildur tar seg i vare utover – hun forteller litt men “Må itte endre på skjebnestier”
I denne serien skal vi få følge Lovise (17) som bor på det lille småbruket Solenga sammen med storebroren Lars (18) og foreldrene. Selv om plassen er idyllisk nok så merker vi som leser fort at tilværelsen ikke er like full av idyll. Familien strever, og ingen av foreldrene synes å være de mest omsorgsfulle og hjertegode. Allerede i første kapittel får vi som leser føle tårene nær sakt stå ut av øynene når Lovise må være med på å slakte sauen Rosa som hun har hatt en nært og tett forhold til fra start. Heldigvis blir Lars med slik at hun ikke må stå i det helt alene med faren.
Slakting av dyrene var og er et ubønnhørlig gjøremål, men tid og sted for akkurat denne slaktingen foregår nok ikke fordi det må skje der og da, det er nok heller at faren synes å like å såre Lovise. For en dyrekjær nappet det litt i hjerterota, men Lovise er ikke den som setter seg opp i utide, hun er nok heller ikke den som glemmer. Det aner meg at begge foreldrene nok vil få igjen der det mest kan svi, søsknene synes å ha et både tett og godt forhold, så det ligger nok an til mye spennende fremover. Skal ikke nekte for at jeg nok synes at foreldrene kan fortjene en “støkk” etter hvert..
Jeg følte at jeg raskt ble flettet inn i denne historien – noen dager etter slaktingen av Rosa tusler Lovise sammen med venninnen på Nergården – Margrethe til Lunner Kirke og Jonsokmesse, der dumper tilfeldig en damepung med penger i ned i fanget til Lovise, da hun forsøker å finne den rettmessige eieren, som hun gjetter må ha gått opp trappen møter hun den nye klokkeren – og derifra begynner historien virkelig å finne form.
Jeg skal ikke fortelle så alt for mye, men jeg kan nevne at Lovise blant annet lurer faren etter slaktingen, og den som leser får være med når Lovise og Lars lurer seg unna når Tivoli med filmvisning anno 1910 kommer til Hadeland. Der møter hun igjen på klokkeren. Faren er ikke videre blid når de kommer hjem igjen kan jeg nevne, senere fikk jeg være med på handletur, hvorpå Lovise ikke fikk med seg tobakken hjem til faren, og igjen møter på den nye klokkeren. Klokkeren er visst over alt han – men ikke bare han kanskje? Lovise både ser og hører at noen lusker rundt, klær blir flyttet på under bading og en lyslykt streifer over tunet om natten.
Hadde Hildur rett? Er noen etter henne?
Hva som foregår må jeg nok lese bok 2 for å komme videre med.
Jeg likte denne førsteboken veldig godt – ikke bare fordi handlingen foregår rett i nærheten av meg, men fordi den er veldig godt skrevet. Den har en god flyt, det var for meg lett å engasjere seg i den – og som alltid når jeg liker førstebøkene så godt – så skulle jeg hatt bok 2 liggende allerede 😉 Gleder meg veldig til å lese fortsettelsen av denne her.
Jernbanefrua har også en konkurranse hvor du kan vinne handlenett med den flotte forside illustrasjonen laget av Eline Myklebust Madsen. Les mer om konkurransen hos Jernbanefrua.
Bildene er det Bente selv som har tatt.
Vær den første til å kommentere