Serieintervju med Laila

I dag skal dere få bli litt bedre kjent med Laila Ulvseth.
Laila er 55 år, og har lest bøker siden hun var 5 år, før det leste mamma hennes for henne. Dette sier Laila at mamman skal ha evig takk for 🙂

Laila er med på dette serieintervjuet siden hun leser romanserier, men hun er ikke bare leser, hun er også forfatter. Laila skrev serien Elisabeth mellom 2006-2008, serien ble utgitt av Schibsted forlag. Serien hennes ble på 16 bøker.

Laila har valgt Clara Wahl og Fire Søsken som favoritter hun vil skrive litt om 🙂

Jeg har sendt noen spørsmål til Laila, og hun har svart veldig utfyllende og flott. Så kos deg med lesingen 😀

 

 

1. Leser du mange romanserier som pågår nå? Hvor mange?

Akkurat nå leser jeg tre serier – Fotballfruer av Hege Nordmann, Clara Wahl av Natalie Norman og Nattergalen av Ida Skjelbakken.

 

2. Vet du hvor mange komplette romanserier du har lest totalt?

Ooooh vanskelig … Isfolket, Amerika!, Arvesynd, Bergfoss, Brenning, De svarte ridderne, Fire søsken, Havets datter, Heksemesteren (aldri lest ferdig), Jordmoren, Journalisten, Kiaras saga, Kystfolket, Kystens datter, Livets døtre, Mørketid, Nattmannens datter (aldri lest ferdig), Nordlys, Novemberbarn, Opprør, Raija, Rimfrost, Sagaen om Eyvind Bolt, Sara vakker, Stemmer fra fortiden, Storgårdsfolk, Syvende sans, Trollruner, Trollvann, Ulveøyne, Vaterlandsjenta, Villa Morgenstjerne, Østenfor sol og Østenfor vest. (Måtte få litt hjelp av Min Bokverden)!

34 stykker fordelt på nærmere førti år. Det var flere enn jeg hadde trodd, men jeg ser at mange av disse er temmelig gamle og kanskje tildels ukjente for mange nyere lesere.

 

3. Siden du selv er forfatter og har gitt ut serien Elisabeth, føler du at du er ekstra kritisk til romanseriene du leser?

Oh yeah … kanskje i kristiskeste laget. Jeg får mange førstebøker i  postkassa, men det er ikke mange jeg fortsetter å lese for å si det sånn. Språket betyr enormt for meg, det må være godt og falle naturlig for den perioden boka handler om, og det må falle godt i munnen når man leser høyt – ha en viss rytme. Et ord som baby brukt i en serie fra 1600-tallet kan være nok til at jeg kasserer hele serien, selv om handlingen ellers er spennende. Dessuten er jeg litt lei silkefrynser og krystallkroner, og en slags påpyntet versjon av fattigmannsliv på sent 1800-tall. Det fattigmannslivet har jeg fått høre rimelig mye om av bestemor. En verden der juling var helt alminnelig, en verden så annerledes enn nåtiden at det er nesten umulig å forestille seg det.

 

Litt om pågående serier

 

4. Hvilken pågående romanserie er din favoritt nå? Nevn 1 😉

Da må jeg nok si Clara Wahl.

 

5. Hva er grunnen til at Clara Wahl er din favoritt? Hva er det du liker med den?

Den er med nåtidens kvinner som mal riktig nok, selv om handlingen er hundre år gammel.  Lite hjertesmertekliss, men derimot en god del humor.

 

6. Hvilke følelser har du hatt mens du leser Clara Wahl? Hva slags følelser lokker serien frem?

Den har fått meg til å flire en god del ganger, av situasjoner som jeg ikke kan si her uten å spoile – ganske mye frustrasjon (jamen så SIIII det da for søren!) og det at hovedpersonen er tøffere enn toget, samtidig som hun har sine svakheter. Dessuten er det helt tydelig drevet intensiv research.

 

Litt om komplette serier

 

7. Hvilken komplett serie er din favoritt? Nevn bare 1 her også;)

Hvis jeg strandet på en øde øy og bare fikk ta med meg én serie for resten av livet, så ville jeg velge Fire søsken.

 

8. Hva er det som gjør at Fire Søsken er din favoritt?

En av årsakene er at hovedpersonene skifter – at fortellingen drives fram gjennom flere forskjellige personers øyne. Det gjør det mer naturlig å komme tettere inn på flere forskjellige emner, som var vesentlige for tidsepoken. En enkelt person ville neppe greid det uten å være elastisk som en strikk. Dessuten inneholder den en av serieverdenens mest bad-asse kvinner evver – MariaLisa delGado Scudsey. Herrefredens for ei dame!

9. Følte du Fire Søsken var passelig lang/kort?

For min del kunne den godt vært lenger. Den hadde fått nøstet opp alle tråder, men noen av trådene kunne vært bedre festet. Men handlingen hadde fått en naturlig avslutning i bok 41. Og til alle der ute som har lyst til å skrive en serie – les bok 42. Det er den rene håndbok i hvordan skrive en serie.

Så til slutt

10. Hva er det med romanserier som får deg til å ville lese dem? Hvorfor liker du å lese bøker i denne sjangeren?

For meg er det med romanserier som med alle andre slags bøker, jeg skiller ikke mellom Natalie og Willy og Jo og Yrsa, for å si det sånn. En bok må gi meg noe helt fra første setning. Så jeg er kanskje håpløst kresen. Men det er lettlest feelgood-litteratur, og det har sin store misjon. Nå er Fotballfruer slutt og jeg har kapasitet til å abonnere på en annen serie. Hvilken vet jeg ennå ikke.

For moro skyld har jeg lyst til å gi noen eksempler på hva slags innledning på en bok eller fortelling jeg liker. Mon tro om noen kjenner igjen forfatteren. Ingen av disse innledningene er fra noen serie, men to av forfatterne har skrevet minst en serie.

 

1. For meg var mor en duft.

      2. Elvis kjørte Blazer. Han satt oppe på kanten av takluka og styrte med tærne.

      3. Elva skummet brølende og stri i fossen. På brua over fossen stod en høy, nesten mager mann kledd i jeans, hettegenser og en solid kamuflasjefarget parkas. Han stod helt stille og hvilte albuene på gelenderet, og så ned i det virvlende vannet. Brølet fra vannet overdøvet tankene hans. Det var derfor han stod der – for å rense sinn og sjel. Han stod der minst en halvtime. Iblant kunne man se en liten rød glo fra sigaretten hans, men så knipset han stumpen ned i fossen. I et sekund syntes den lille røde gloens bue, men da den var vekk var også mannen vekk.