Fredag kom aller siste bok i serien Tårnhuset for salg. 18 bøker har det blitt, siden den første kom i butikkhyllene tilbake i februar 2018. Jeg har tatt en liten prat med forfatter Aud Midtsund og stilte henne noen spørsmål nå som siste punktum er satt.
Hvordan føles det å ha sagt farvel til Viktoria, Oscar, Tyge, Elina og alle de andre?
Det er alltid trist og vemodig å ta farvel med familier du har levd med noen år, ja – for det føles som familie, selv om karakterene er skapt av meg. Alle jeg skriver om lever fremdeles i hjertet mitt, og følger med meg videre. Men nå var historien ferdig, og hvordan livet blir videre i Tårnhuset, er opp til den enkelte å tenke seg. Jeg tenker at de lever lykkelig resten av sine dager!
Serien og dens personer har vært med deg i mange år nå, vil du si litt om prosessen, fra den gryende start til siste punktum?
Historien om Tårnhuset kom til meg på en av mine vandringer rundt på Frogner hvor jeg har bodd i 20 år, og jeg hadde ingen planer om å skrive herfra, før jeg kjøpte noen historiebøker på museet etter en av mine mange turer i området. Jeg ble veldig interessert i Frogners historie – den gang Aker Herred, siden området enda ikke var innlemmet i Christiania. Nysgjerrig, som de fleste andre forfattere er, begynte fantasien å spinne om hvem som bodde i disse flotte herskapshusene, som det fremdeles finnes mange av, og dermed vokste familien Vogt fram i min fantasi, og senere på tastaturet.
Er det noe i din historie som overrasket deg mens du skrev, eller ble alt som planlagt?
En forfatter blir alltid overrasket underveis i skrivingen. Jeg hadde planlagt ganske nøye, men så begynner karakterene å leve sine egne liv, og selvfølgelig ble jeg overrasket over mange “krumspring” hver og en tok. Spesielt Viktoria stesøster, Kirsten, som jeg hadde tiltenkt en helt annen rolle og skjebne!
Du har også skrevet Karoline og Malmbyen, sånn rent bortsett fra at de har handling fra Kirkenær, hva har vært den største forskjellen?
Karoline, som var min debutroman, og Malmbyen er veldig forskjellig fra Tårnhuset, også stedet som var Kirkenes, som er vidt forskjellig fra Frogner. Der hadde jeg tråkket mine barnesko, men mye av Sør-Varangers historie var ukjent for meg, og overrasket meg da jeg startet researchen. Her har jeg også brukt en god del virkelige historier – naturligvis omskrevet og dramatisert – men de har like fullt skjedd i virkeligheten. Siden det fremdeles lever etterkommere etter karakterene, måtte historiene omskrives litt. Når det gjelder Tårnhuset, er selvfølgelig selve historien og familiene oppdiktet, men alle historiske ting er korrekte ut fra historiebøkene og jeg ble overrasket over at Schafteløkken, som jeg har besøkt flere ganger i forbindelse med møter, hadde sin opprinnelse som skole for døvstumme. Dermed kom Elina naturlig nok inn i bildet, som var døv da hun kom til familien Vogt. Både miljøet og stedene Kirkenes og Frogner er jo vidt forskjellige, likeledes folk som bodde der.
Hva gjør du nå Aud, holder fingrene seg opptatt på tastaturet, eller er det andre spennende ting som opptar deg?
Nå, som jeg har skrevet praktisk talt uavbrutt i 11 -12 år, skal jeg bevilge meg en hvilepause, en time out hvor livet foreløpig skal dreie seg om “de nære ting”. Men en gang forfatter, alltid forfatter – og det ligger mange historier på lur, så vi får se hva fremtiden bringer.
Vær den første til å kommentere